TRUET: Det er riktig å si at mustasjeisfuglen tilhører en art som er truet, men den er ikke så sjelden som Dagbladet hevder, skriver artikkelforfatteren. Foto: American Museum of Natural History
TRUET: Det er riktig å si at mustasjeisfuglen tilhører en art som er truet, men den er ikke så sjelden som Dagbladet hevder, skriver artikkelforfatteren. Foto: American Museum of Natural HistoryVis mer

Mustasjeisfuglen avlives ikke uten grunn

Å fokusere på denne avlivingen er et blindspor.

Meninger

Dagbladet omtalte nylig biologen og forskeren Chris Filardi, som i slutten av september avlivet et individ av fuglearten mustasjeisfugl. Saken har vakt sterke reaksjoner, men har blitt fremstilt ubalansert.

For det første ble mustasjeisfuglen omtalt som uhyre sjelden og utrydningstruet i Dagbladet.

På rødlisten til International Union for Conservation of Nature (IUCN) er den klassifisert som C2a (II), som oversatt til vår egen norske rødliste for arter tilsvarer sårbar (VU). I Norge er blant annet lundefugl, alke, sanglerke og makrellterne i denne VU-kategorien. Bestandene av disse artene er på vei nedover, og det er riktig å si at artene er truet.

Artikkelen i Audubon, som det henvises til i Dagbladet, understreker imidlertid at mustasjeisfuglen ikke er spesielt uvanlig, men at arten er vanskelig å finne fordi den bruker spesifikke og bortgjemte habitater.

Populasjonsestimatet er på over 4000 individer på Guadalcanal i Salomonøyene i Stillehavet, hvor fuglen har sitt eneste leveområde. Det er i hovedsak bestandsutviklingen, og ikke antall individer i bestanden, som bestemmer hvor utrydningstruet en art er. Hvor godt arten tåler å miste et individ er derimot mer knyttet til antall individer i bestanden.

Altså er mustasjeisfuglen truet, men den er ikke uhyre sjelden sammenliknet med andre fugler som lever på bare én bestemt øy i en bestemt habitattype.

Årsakene til at fuglearter som mustasjeisfuglen trues i dette området er uttak av tømmer og gruvedrift, slik at mustasjeisfuglen mister leveområdene sine.

Forskerne avlivet ikke mustasjeisfuglen uten grunn. Det går an å samle blodprøver og fotografere en fugl uten å avlive den, men å samle mer data om arten gjør det mulig å studere arten og økosystemet mer inngående. Denne fuglen, som bøtet med livet, kommer til å gi opphav til forskningsrapporter som vil bidra til mer kunnskap.

Blant annet kan man undersøke om fuglen har giftstoffer i seg, man kan studere fjærdrakten og man kan se nærmere på genene.

Ikke minst er naturhistoriske samlinger erfaringsmessig viktig fremtidig forskning. Man kan for eksempel finne ut om menneskeskapt forurensning er en ulempe for arten.

Naturforvaltning handler som regel om å ta vare på populasjonene, og ikke individer. Individene dør uansett, og selektivt uttak i forskningsøyemed har sjelden eller aldri målbar effekt på populasjonsnivå. Å fokusere på denne avlivingen er et blindspor. Det som skader populasjoner er andre menneskeskapte faktorer, og det er disse vi bør konsentrere oss om for å forsøke å ta vare på mustasjeisfuglen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.