Mutter på jobb

Espen Thoresen, mora di er et funn!

Mamma Eva, i perlekjede og strikkejakke, er gull.

«Jeg spiser sånn slankeagurk,» gumlet Anne Marit Jacobsen over brødskiva. «Slankeagurk? Det finnes ikke noe som heter feteagurk, vel,» snøvlet Espen med capsen bak fram. «Fetaost,» sa mor. Og så lo Espen. Og Anne Marit.

Poenget var visst at mutter'n hadde så lyst til å møte noen kjendiser. Og at Espen mente det var litt pinlig og litt politisk ukorrekt å ha med seg mor på jobb. Allerede i «XL», kanskje et av de morsomste radioprogrammene som er blitt sendt i Norge, var mamma med.

Nå har Eva blant andre truffet platedirektør Audun Tylden og kultartist Arnie Norse og dessuten sunget karaokeduett med Morten Kjensli, Orderud-forsvareren. I går, i program sju av tolv på TV Norge, var mamma Eva og Espen sammen med skuespiller Anne Marit Jacobsen på Torshovteatret. Det var et helt fint, lunt, småmorsomt program.

Uskyld

«Hr.& Fru Thoresen» ligger til tider nær trash-tv. Men med mor på laget blir det ikke trash likevel. For mutter'n er skikkelig. Mutter'n er oppriktig interessert.

Espen Thoresens rølpehumor har på sitt beste varme, raushet og opprør. Med mor som sidekommentator dukker en nesten gammeldags uskyld fram. For mor er ikke ute etter å svare kjapt og humorsjangerkorrekt. Mor bryr seg katta om 90-tallshumoren: den stilsikre, kyniske ironien, den doble, lekne naivismen, metamediahumoren, bøllehumoren, grisehumoren. Mor er mor.

Sputnik-land

«Er du fyllik eller,» spurte Thoresen. «Ikke bry deg noe om'n du,» trøstet mamma. «Jeg skjønner ikke at du har holdt ut,» sa Anne Marit og instruerte mor og sønn i en scene fra «Don Juan - et nachspiel», nylig spilt på Torshov. (Jacobsen var rågod, i leopard-mini, som Anne Mona Askildsen, denne kvinnen som hadde en stygg tendens til å miste sine truser.)

Selvsagt rotter mor og Anne Marit seg sammen. Én grunn til å ta med mor er at hun skal unnskylde Espen. «Nå må du huske at du ikke er 28 lenger, du er 41,» sier gjerne mor.

Radarparet oppholder seg gjerne i Sputnik-land. Men ikke hele tida. Og det er ok. Dermed blir «Hr. & Fru Thoresen» verken rein kuriosa eller anstrengt forsøk på kult.

Men kult nok er det. Og koselig.