Mutter priser Grieghallen

Midt i en krisetid for den klassiske platebransjen får fiolinisten Anne-Sophie Mutter lov til å bruke et år på ti Beethoven-sonater. Slik er det å være levende legende. I morgen kveld spiller hun i Grieghallen i Bergen.

- Bergen er viktig for meg på grunn av Grieghallen. Da jeg var der for 15 år siden for første gang, slo det meg hvilken vidunderlig akustikk det var der. I år hvor jeg gjør bare Beethoven-sonater har vi valgt ut et lite antall konsertlokaler i verden som kan rettferdiggjøre musikken. Grieghallen er et slikt sted, sier Mutter i telefon fra München. I Griehallen skal hun sammen med pianisten Lambert Orkis spille komponistens sonate i D-dur, opus 12, sonate i F-dur, opus 24 «Vårsonate» og sonate i A-dur, opus 47, «Kreutzer Sonate».

Enke

Mutter var en sensasjon da hun som 13-åring dukket opp som solist under Salzburg-festivalen med Herbert von Karajan i 1977. Hun er en legende allerede nå som 34-åring. Men lett har det ikke vært bestandig.

I 1995 døde ektemannen Detlef Wunderlich av kreft, og Anne-Sophie Mutter ble sittende igjen med barna Arabella (7) og Richard (3).

- Hva er drivkraften i karrieren etter så mange år med stor suksess?
- Musikk, selvfølglig. Om jeg ikke spiller selv er jeg også opptatt av utdanning av unge musikere, blant annet gjennom mine egne fond. Og jeg er også i ferd med å etablere en musikkfestival i New York og London. Så når jeg vender tilbake til selve spillet er jeg svært mentalt opplagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du samarbeidet mye med Karajan? Hva hadde han som dagens dirigenter ikke har?
- Det er håpløst å sammenlikne. Men Karajan var en klasse for seg selv. Han ville noe mer med talentet sitt enn det som naturlig kom til ham. Han øvde som en gal, men visste samtidig å verdsette livet. Interessene var mange, han var utrolig belest og visste mye om livet. Det er avgjørende om du skal bli en helhetlig musiker.

Krever
alt

Et synlig bevis på Mutters suverene posisjon i det internasjonale musikklivet er at hun får bruke et helt år utelukkende på Beethovens ti fiolinsonater.

- Vi trenger dette året. Beethoven brukte 15 år på å skrive sonatene. Verkene er for komplekse til at de bare kan legges bort etter fire- fem gangers framførelse.

De krever alt av en utøver psykisk og fysisk.

Men Beethoven brydde seg da heller aldri om utøvernes komfort. Han var kompromissløs.