Muzzlewhite

Alt. country med for lite egenart.

CD: Muzzlewhite imponerte mange med sitt selvtitulerte anenalbum i fjor. Denne oppfølgeren er enda et bevis på at Muzzlewhite har absorbert mengder av god rock og alternativ countrymusikk de siste åra. Mer skuffende er det at bandet lener seg i overkant mye på inspirasjonskildene, enten det er Uncle Tupelo ( «Sad All The Time» ) 16 Horsepower ( «Friend In Hell» ) eller Richard Buckner ( «Uncle Lou» ). Målt opp mot for eksempel Petter «Sgt. Petter» Folkedals egenartede countryeskapader på årets «It's A Record», er «Our Caravan» en litt blodfattig plate.

Men Muzzlewhite er også et vittig band, med en tilbakevendende trailer trash -romantikk i tekstene som er sjelden vare i norsk americana. Med den ubetalelige linja «But I know my daddy's name / I've seen his picture in Kerrang!» skyver gruppa sine litt for tydelige diksjonsproblemer på en armlengdes avstand.