Mye å gå på

Tufte og Eia lokket på smilet.

Åpen Post er i gang med sin tredje sesong. Det var nok å smile av, men langt mellom latterhikstene. Kommer de?

For meg var kveldens høydepunkt den svenske reporteren Classe Ekman. Han strever med norsken og leverer en herlig parodi på småjuks og misforståelser i utenrikskorrespondentens beskyttede liv. Mer Classe! Den dramatiserte åstedsreportasjen fra horegata Bogstadveien (!) var ubetalelig.

Bård og Harald skal balansere på kanten av det uspiselige. Denne gang gikk de godt fra stupet. Selvmord er følsomt, men brodden var rettet mot målrørslas fundamentalister. Sketsjen åpnet godt, men ble holdt for lenge. En felle moroparet ofte faller i.

Voldtektsparodien rettet seg mot lugubre holdninger og var dermed ufarlig. Heller ikke særlig morsom.

Krimserien ga et fornøyelig bilde av papirflytterne på kammeret. Godt spilt og tenkt. Hvorfor er Eia morsommere i «ordentlig» rolle enn når han bare overspiller en ide, som i den mislykte kyllingsketsjen?

Kattekvinnekrigen skulle vel latterliggjøre TV 2s «Rikets tilstand», men hadde for lite av originalens svulmende formspråk til å bli skikkelig giftig.

Det er bra, men bør bli bedre. Og gjerne farligere.