KOMMENTARER

Mye av det beste ved Norge er ikke typisk norsk.

Det kan beskyttes likevel.

TYPISK NORSK: Det er trekk mange verdsetter ved dagens Norge som er såpass ferske at de knapt kan kalles «typisk norske». De bør kjempes for likevel. Foto: /Scanpix.
TYPISK NORSK: Det er trekk mange verdsetter ved dagens Norge som er såpass ferske at de knapt kan kalles «typisk norske». De bør kjempes for likevel. Foto: /Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er igjen stiv kuling i innvandringsdebatten. Asle Toje, forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, har vært så uenig med de andre medlemmene av Brochmann-utvalget at han har skrevet egne tillegg til rapporten «Integrasjon og tillit». Toje, som også bekymrer seg for at etniske nordmenn vil bli en minoritet i Norge, mener utvalget ikke er nok opptatt av de kulturelle utfordringene ved innvandring. Toje har lenge beskrevet norsk kultur som en «tykk» kultur, et kompakt sett av vaner og holdninger. I sin dissens setter han det distinkt og spesifikt norske, som det har vært nasjonalstatens «oppgave å bære frem», opp som kontrast til utvalgets «tynne» kulturbegrep, som forstås som et begrenset sett av verdier.

Dagens situasjon krever en årvåkenhet overfor kulturelle spenninger. Det er grenser for hvor stor variasjon i levesett et land tåler før det går utover følelsen av å høre sammen. Men det spørs om ikke Toje har hatt vel mye maisena i kultursuppa. Slik han bruker ordet «kultur», fremstår det som en monolitt. Det tar ikke høyde for hvor sterk uenighet og hvor ulike vaner det har vært innenfor landets grenser, også uavhengig av innvandringen. Snarere enn noe tykt- eller tyntflytende er det snakk om en klumpete masse, som endrer konsistens etter trykk og temperatur. Å påpeke dette er ikke å si at alle kulturer er like gode, eller at det ikke finnes særtrekk som gjør det dramatisk annerledes å bo i Norge enn i Afghanistan. Men det er urealistisk å forvente en samkjøring i smak og idealer i en befolkning. Satt på spissen: Det er mange med norske aner tilbake til svartedauden som mistrives på påskefjellet, avskyr brunost og har lyst til å slenge «Vildanden» i veggen. Det var mye rotnorskhet i demonstrasjonstogene mot selvbestemt abort og kristendomsharselasen i «Life of Brian».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer