BRUKER SEG SELV: Debutant Eirik Husby Sæther har brukt mye av sin egen personlighet i debutromanen «Lobotomisten». Ved å grave i seg selv skaper man troverdige karakterer, mener han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BRUKER SEG SELV: Debutant Eirik Husby Sæther har brukt mye av sin egen personlighet i debutromanen «Lobotomisten». Ved å grave i seg selv skaper man troverdige karakterer, mener han. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Mye av det som blir skrevet om politifolk er en vits

Kriminaletterforsker Eirik Husby Sæther graver i menneskets ondskap.

(Dagbladet): - Jeg hadde aldri skrevet noe før, men jeg har lest mye krim og oppdaget at mye av det som blir skrevet om politifolk er en vits, sier kriminaletterforsker og krimdebutant Eirik Husby Sæther.

Med personlig erfaring fra etterforskning av både drap og voldtekt, har han som krimleser ofte irritert seg over kriminalromaner fulle av villedende skildringer. Det gjelder alt fra elementære faktafeil til stereotypiske framstillinger av etterforskere som sære alkoholikere.

- Jeg tenkte at jeg kanskje kunne gjøre dette bedre selv, og det er nok også en av grunnene til at mange andre med politibakgrunn har valgt å skrive krim, sier Sæther.

- Troverdig brutalitet Etter å ha fått et lite dytt i ryggen av kjæresten, begynte Sæther å skrive. Resultatet ble «Lobotomisten» - en brutal, 500 sider lang beretning om hvordan den unge pastorsønnen Johannes forsøker å kurere løsslupne damer med lobotomering.

Nå jobber Sæther med oppfølgeren.

- Mange mener at den nye typen krim bruker brutalitet bare for å lokke lesere. Men faktum er at brutal krim er mer troverdig, sier Sæther.

- Jeg mener mennesket er ondt. Se bare på barn, de tar det de vil ha. Moral er noe man må læres opp til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hogg hånden av For debutanten har det vært viktig å sette denne ondskapen inn i en teoretisk sammenheng, noe som har ført til et tidkrevende researcharbeid. I «Lobotomisten» har Sæther valgt ut kristendommen for å skildre et fundamentalistisk miljø.

- Det er vel så mye fundamentalisme i kristendommen som i islam. Selv om jeg ikke har erfaring fra sekter, har det vært mer interessant å skrive kritisk om en religion jeg selv står for. Det har også gjort det enklere å finne referanser, sier Sæther, og viser til ett av bibelsitatene som står sentralt i romanen:

«Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør gjennom livet enn å ha begge hender og komme til helvete».

Selvgransking Sæther har plassert mye av seg selv i de tre hovedpersonene. Både hans erfaring fra etterforskningsarbeid, Forsvaret, psykologistudier og religion kommer godt til syne.

Det gjør også Sæthers «kjipere» sider, som han selv beskriver det.

- Ved å grave i seg selv skaper man troverdige karakterer. For meg gjelder dette blant annet følelsen av å være helt alene. At man må klare seg selv, uavhengig av familie. Det er noe jeg tror mange kjenner på.