SJAKK OG SOMMERFUGLER var store lidenskaper for den russiske dikteren Vladimir Nabokov, som har skrevet verdens kanskje beste roman om en sjakkspiller. Her et motiv fra Nabokov-museet i St. Petersburg.  Foto: Fredrik Wandrup/Dagbladet.
SJAKK OG SOMMERFUGLER var store lidenskaper for den russiske dikteren Vladimir Nabokov, som har skrevet verdens kanskje beste roman om en sjakkspiller. Her et motiv fra Nabokov-museet i St. Petersburg. Foto: Fredrik Wandrup/Dagbladet.Vis mer

Mye er diktet om sjakk, men ingen slår «Forsvaret»

Vladimir Nabokov om en spillers sammenbrudd.

Kommentar

Sjakk-VM i Chennai har dimensjoner som går utover selve matchen. Et sjakk-VM, ja sjakkspillet i det hele tatt, har store episke dimensjoner. Veien fram mot mesterskapet for Anand og Carlsen er en reise gjennom et liv der tilværelsen stort sett har gått ut på å perfeksjonere seg i verdens mest kompliserte brettspill, utrede myriader av trekk, av alternativer til angrep og forsvar.

En lukket verden , med et univers av muligheter, avgrenset av 32 brikker på et brett med 64 felter.

Verdensmesterskapet i tungvektsboksing er den mest nærliggende sammenligningen, bortsett fra at musklene avgjør på kanvasen, hjernen på brettet. Men også sjakkspilleren må være i topp fysisk form, og ingen blir verdensmester i boksing uten å bruke hodet til mer enn å ta imot juling.

At idrettsfolk på dette nivået også er eksentriske personligheter, er ikke uvanlig. Det fins noen paralleller mellom duellen Fischer/Spasskij i Reykjavik i 1972 og kampen Mohammad Ali/George Foreman i Kinshasa i 1974. Begge er fortellinger med store dimensjoner og perspektiver.

Slike idretter
utfordrer også visse forfatterskap. Sjakk har vært brukt som motiv av så forskjellige diktere som Samuel Beckett, Georges Perec, Stefan Zweig, Fernando Arrabal, Raymond Chandler og Elias Canetti.

Høyest rager likevel romanmesteren, poeten, sommerfuglfangeren, sjakkspilleren og språkgeniet Vladimir Nabokovs roman «Forsvaret». Den handler om sjakkgeniet Aleksandr Ivanovich Luzjin, som etter å ha vært vidunderbarn og stormester i ung alder, forsøker å nå VM, men som ender i galskap og selvmord.

En besettende bok
, skrevet i en suggererende, intens og fascinerende infløkt stil. «Hele boken er et sjakkspill, hvor hvert trekk, hver setning, får konsekvenser langt fremover i tiden, og hvor alt må tenkes nøye igjennom,» som oversetteren Axel Amlie uttrykker det.

«Forsvaret» ble skrevet i 1929, da Nabokov var 30 år gammel. Men den kom ikke ut i USA før i 1964, etter at «Lolita» var blitt en verdenssuksess.

På norsk kom
den i 1970, men ble ikke akkurat revet vekk. I mitt eksemplar, funnet ved et lykketreff på antikvariat, står prisen på kolofonsiden: «Før 77,- nå 30,- », begge tall overstrøket og nederst «15,- ». På motsatt side står «125,- (ETTERSPURT)» med blyant. Ganske riktig, i nettbutikken «antikvariat.net» fins bare ett eneste norsk eksemplar, til kr. 180,-.

Det er den verdt, aldri er sjakkens nett av fascinasjon og frustrasjon skildret mer besettende. Boka kretser om liv og død, kunst, ambisjoner, lidenskap og sammenbrudd.

Nabokov forteller at hvert kapittel er bygd opp som et sjakkproblem (jeg er også den lykkelige eier av hans «Poems and Problems» , som inneholder 53 dikt og 18 sjakkoppgaver). Den stakkars sjakkbesatte Luzjin er visstnok bygd på historien til den tyske mesteren Curt von Bardeleben, som etter å ha forlatt en VM-kamp omsider kastet seg ut av et vindu.

Luzjins verden blir
knust da det forsvaret han har spekulert ut, ikke fungerer i en VM-utfordrermatch mot italieneren Turati. Dermed bryter den ene sjelelige barrikaden etter den andre sammen, i en makeløs roman om et forunderlig spill.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook