KVINNE MED LIK LØNN:
Erna Solberg (H) tjener ikke mindre bare fordi hun er kvinne. Men mange kvinner sakker likevel akterut i lønnsstatistikken.
KVINNE MED LIK LØNN: Erna Solberg (H) tjener ikke mindre bare fordi hun er kvinne. Men mange kvinner sakker likevel akterut i lønnsstatistikken.Vis mer

Leder: Likelønn

Mye igjen før likelønn

Det skyldes blant annet bedriftskulturer som støter ut kvinner.

Meninger

Tallene SSB presenterte på onsdag viser at vi fortsatt er langt unna å ha likelønn her til lands. Kvinner tjener bare 86 prosent av det menn tjener, en bedring på tre prosentpoeng på 17 år, melder Dagens Næringsliv. Til tross for at gjennomsnittlige lønnsforskjeller ikke er noen direkte indikator på en urimelig forskjellsbehandling av kvinner og menn, gir de likevel et klart signal om at vi fortsatt har en lang vei å gå før arbeidslivet passer kvinner like godt som menn.

Det er ikke så enkelt som at lønnsforskjellene i arbeidslivet er resultatet av at kvinner foretrekker fritid over arbeid og sikkerheten stillinger i offentlig sektor gir. Til tross for at direkte kjønnsdiskriminering sjelden forekommer i det norske arbeidslivet, er det fortsatt en forventning om at kvinner skal ta mer ansvar i hjemmet.

Hver enkelt kvinne kan være mer eller mindre fornøyd med dette, men det gjør likevel at kvinner taper økonomisk. Det handler ikke bare om foreldrepermisjon, men hvilken forelder som tar hovedansvaret når barna er syke, eller krever ekstra oppfølging.

Denne skjevdelingen kan også gjøre at arbeidsgiver foretrekker mannen når en ny mellomlederstilling blir utlyst eller kvinnen selv legger ambisjonene på hylla i påvente av arbeidsbyrden som følger med barn.

Det er derfor så viktig med pappaperm, og på lang sikt en mulig todeling av foreldrepermisjonen, for å bidra til et kulturelt skifte hvor menn og kvinner tar like mye av ansvaret i hjemmet. Det vil også smitte over i arbeidslivet. Men det er ikke tilstrekkelig.

SSB-statistikken viser at lønnsforskjellene også er store mellom kvinner og menn som på papiret er like. Det skyldes trolig at menn er hardere i individuelle lønnsforhandlinger. Forskning viser at kvinner er hardere forhandlere på vegne av andre enn de er på vegne av seg selv. Over tid gir det seg utslag i store lønnsforskjeller.

Lønnsforskjellene skapes også av at lønnen i kvinnetunge bransjer er lavere enn den i mannstunge bransjer. Det skyldes blant annet at enkelte bransjer har lagt til seg nær umenneskelige arbeidskulturer, hvor lange arbeidsdager og uforutsigbar fritid er normen. Det gjelder spesielt i advokat, finans- og forsikringsbransjen.

Dette fostrer betydelige lønnsforskjeller og viser seg å passe kvinner spesielt dårlig. Økonomen Claudia Goldin viser at når arbeidsplasser blir mer fleksible, utjevnes lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er ikke alltid bedriftskulturer er optimalt tilpassede. Når de også utgjør en trussel mot likestillingen, bør de revurderes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook