Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mye middelmådighet

- Jeg kjenner igjen ei god bok når jeg leser den. I løpet av en lang høst og mange bøker er det klart at en opplever mye middelmådighet, sier VGs litteraturanmelder Tinic Talén (50).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Mange bøker burde forblitt i forfatterens hode til en lengre modningsprosess. Men når de bærer sine litterære babyer til dåpen og får høre at de er stygge, skjønner jeg at skuffelsen blir stor, sier Talén.

- Er kritikerne et nødvendig onde, som Brit Bildøen sier?

- Jeg er ydmyk i forhold til min rolle som anmelder. Jeg prøver å formidle min leseropplevelse til den jeg synes er viktig, nemlig leseren. Det er forbrukerveiledningen jeg synes er vesentlig, og som avisskribent vet jeg også at det jeg skriver blir brukt til å pakke fisk i fire dager etter.

- Er det forskjell på kvinnelige og mannlige anmeldere?

- Jeg mener bestemt nei. Når jeg sammenlikner mine egne meninger med andres, kan de like gjerne være sammenfallende med en yngre manns som med en eldre kvinnes.

Åpent sinn

- Det påstås at anmelderne ikke tar innover seg kritikk?

- Man kan alltid bli bedre, og det kan godt være at jeg blir sett på som en arrogant 50-åring. Samtidig mener jeg at jeg, til tross for alle mine år, fortsatt har et såkalt åpent sinn, og at det ennå vil gå noen år før jeg stivner. Jeg stiller meg undrende til at alder skal være diskvalifiserende. Og merkelig nok hører jeg aldri tilsvarende kritikk mot film-, teater- eller kunstanmeldere.

- Aldersgrense på forfatterne kanskje?

- Da må jeg spørre: En øvre eller en nedre? Og hvem skal få bli igjen? undrer Tinic Talén.

Forleggeransvar

- Forfatterne skyter på kritikerne, mens det er forleggerne som har det største ansvaret, sier Tone Solberg (47), anmelder i Dagens Næringsliv.

- Derfor kjennes kritikken urettferdig. Forlagsredaktørene burde være mye mer kritiske i forhold til det som sendes ut på markedet. Det utgis meningsløst mye skjønnlitteratur i forhold til størrelsen på det norske publikumet. Når det gjelder litteraturkritikk generelt, mener jeg at den bør foregå på to arenaer. Den litterære analysen hører hjemme i tidsskriftene, mens avisene tar seg av forbrukerveiledningen. Jeg oppfatter min rolle som veileder: Er denne boka verdt å bruke tida på? Det er klart at det blir subjektivt, fordi det er min mening.

Etter å ha arbeidet som kritiker i mange år opplever jeg å ha et relativt stort publikum. Noen stoler på meg, mens andre foretrekker å forholde seg til kritikere andre steder, sier Tone Solberg.

FORBRUKERVEILEDER: - Jeg er ydmyk i forhold til min anmelderrolle, sier Tinic Talén, litteraturanmelder i Verdens Gang.
Hele Norges coronakart