Mye patos for pengene

Ikke alle gjensyn er like hjertelige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Tida kan være nådeløs. En påminnelse om det er gjensynet med «Edvard Munch», Peter Watkins 33 år gamle, genierklærte epos om den norske kunstneren.

Det var i tv-mediets steinalder. Bildene fra Marienlyst ble sendt til datidas husaltere, fjernsynsapparatet, i svart, hvitt og grått. Mest grått, ut fra det jeg husker. Likevel var det noe som kom gjennom som svært fargerikt. «Edvard Munch» var et eksempel på det. Serien gjorde sterkt inntrykk på et søkende tenåringssinn. Å si at den gjør det samme i dag, ville være løgn.

AKP (m-l)

Det beste først. Den da svært nyskapende filmskaperen Peter Watkins valgte en dristig form når han skulle lage sitt store verk om den store, norske kunstneren. Dokudramaer var ikke noe nytt, men å ta med kamerateamet i tidsmaskinen og «intervjue» folk fra 1800-tallet, fungerte overraskende bra. Det gjør det fremdeles. Det er ingen tvil om at Watkins hadde gjort leksen sin godt, og satt seg inn i stoffet. Mye av teksten er hentet fra kunstnerens notater og brev. Måten flere av Munchs berømte verker gjenskapes foran kamera, er imponerende. Videre lykkes Watkins og fotograf Odd Geir Sæther å gjenskape stemningen og «looken» fra Munchs kunst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer