Mye surr om Gro

«Dette er Gro fra en ny og ukjent side,» skriver forlaget i sin presentasjon av Herman Willis' bidrag til høstens Gro-bøker. Det er ikke snaut. Men resultatet er ille. Boka er stort sett en samling påstander, beskyldninger og det rene vrøvl.

Forlaget opplyser at Willis' bok er basert på samtaler med folk i og utenfor partiet, og folk som har jobbet sammen med Gro. Det bærer boka lite preg av. I stedet dynges vi ned av forfatterens egne oppfatninger og lettbeinte teorier som må sies å være av begrenset verdi. Når forfatteren går så kritisk til verks, må dokumentasjon og historiske fakta ligge i bunn. Det mangler i denne boka.

Lettlest

Likevel kan Willis være inne på et par riktige og interessante observasjoner. Det skal han ha. Særlig gjelder det påstanden om at Gro langt fra var noen forgrunnsfigur i abortkampen. Det var andre som førte an. Og kvinneandelen i hennes andre regjering, som vakte så voldsom oppsikt, var bare en oppfølging av partiets påbud om kjønnskvotering, kjempet fram av partiets kvinnebevegelse, der Gro aldri var aktiv.

Det er vel også riktig, som Willis hevder, at Norge i Gro-epoken ikke fikk noen kvinnepolitisk utvikling som skilte oss fra våre naboland der menn var statsministrer.

Og når jeg tar med at boka er lettlest, kort og tidvis underholdende med noen artige formuleringer, har jeg strukket meg svært langt i velvillighet.

Dette er andre Gro-kritiske bok i høst. Det er bra. Men bøkene holder ikke mål, og det er synd. Gro-kritikerne har fortjent bedre.