Myhrens Dam

Moden bluesdebut som lider under svak vokal.

CD: Etter 13- 14 år som artist har Rune Myhren spilt inn sin debutplate delvis i Norge og San Francisco, der flere gjester meldte seg på. Myhren har skrevet og arrangert halvparten av låtene, mens de øvrige er signert veteraner som Willie Dixon, Snooky Pryor og Walter Horton. Og da vil noen gjette at Myhren er munnspiller. Han ønsker å låte som de gamle gutta, og mestrer det fint gjennom å kjøre «harpa» gjennom en ombygd Blaupunkt hjemmeradio fra 1956. «Sampled Minds» er variert og langt på vei vellykket musikalsk, med mye fint munnspill og gitararbeid, men her er også noen rare arrangementsmessige utslag. «Suicide Bomber», en kommentar til dagens virkelighet, er f.eks. så lystig i formen at den lyder som en kul morolåt. Men et større problem er Myhrens ofte svake stemme. Det er et tankekors at den fungerer best når han «vrenger» på vokalen i Dixons «300 Pounds Of Joy».