Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Myk lykke

Fløte, luft, sukker og vanilje - en myk, kald og vidunderlig opplevelse. Softis er et symbol på ukuelig framtidsoptimisme. I år fyller den seksti.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Softis er i virkeligheten uferdig is. Is som ikke har fått sjansen til å fryse. All fløteis er på et stadium softis. For seksti år siden fant noen lyse hoder ut at man kunne tjene penger på å blåse luft inn i den uferdige ismassen og selge den. Softisen var et faktum.

Men softis er likevel så mye mer.

- Softis var et av de store amerikanske ikonene fra en tid hvor ting ble flottere og flottere og mer og mer moderne. En periode hvor vi opplevde en ekstrem modernitetsoptimisme, sier sosiolog Ivar Frønes.

TIDA HAN SNAKKER OM, er de gullkantede 60-åra, som for Norges del strakte seg langt inn på 70-tallet da vi for første gang begynte å bli velstående.

- Det var noe elevert over softisen, noe som hørte hjemme i isbarens blankpolerte virkelighet. Den kom ut av en flott, dyr maskin og var umulig å lage hjemme, sier Frønes.

Og softis var den gang sterkt knyttet til ungdomskulturen.

- I motsetning til i dag, hvor softis selges på «familierestaurantene» McDonald's og Burger King, på Ikea og hos Narvesen, ble softis den gang i hovedsak solgt på isbarene, steder som i stor grad var forbeholdt tenåringer. Det er ikke tilfeldig at Norges første store isbar het nettopp Studenten, sier Frønes.

Jan Vesthjel, direktør hos Primulator A/S, et selskap som importerer softismaskiner, forteller at salget av softis er stabilt. Fem- seks prosent av totalsalget fra Norsk Iskrem V/A er softismiks. En må helt tilbake til midten av 60-åra for å finne radikale svingninger. Mens Cliff og Wenche Myhre toppet platelistene, toppet også salgskurven for softis seg.

- Mellom 1964 og 1967 var softissalget på topp. Dette er den samme perioden salget av amerikanske biler var størst i Norge. Det var den gang vi var aller mest amerikaniserte, sier Vesthjel.

OG INGEN MATVARE matcher bedre tidsånden enn nettopp den store, bløte og søte softisen. Rock'n'rollen var blitt stuerein og tyggegummisøt. Ungdomsopprøret var for lengst kommersialisert og uproblematisert. Ingen hadde hørt om Janis eller Jimi, og Vietnam var for de aller fleste fremdeles bare navnet på et eksotisk land langt borte. Verden gikk i riktig retning.

- Bestselgeren «Den tause våren» av Rachel Carson kom i 1962 og var den første som pekte på forurensningsproblemene på en måte som gjorde nesten alle oppmerksomme på at noe var i ferd med å skje. Likevel fantes tilsynelatende ikke den bakterie som ikke kunne nedkjempes, sier Frønes.

Bakterier er et ord som er uløselig knyttet til softis. Mens dagens softismaskiner er selvpasteuriserende, der softismiksen varmes opp til 75 grader, kunne de gamle være rene bakteriologiske bomber. Hvis de ikke ble rengjort daglig, oppsto en eksplosjonsartet utvikling av uhumskheter dypt nede i maskinens buk.

Å LAGE SOFTIS er enkelt. Såkalt softismiks, bestående av fløte, sukker, fortykningsmidler, stabilisator og vaniljeessens, helles i maskinen. Maskinens innervegger er iskalde, og massen som fester seg, fryser øyeblikkelig. En innretning av roterende kniver skraper hele tida veggene, det tilsettes luft under trykk, og vips: softis. Etter eksakt samme prinsipp lages fløteis på fabrikker. Eneste forskjell er at isen helles i former før den dypfryses og sendes ut på markedet.

Ordet stabilitet dekker så vel markedet som selve produktet softis. For mens slektningen ispinnen hvert år lanseres i ny form, farge og innpakning, er det mest radikale man kan gjøre med softis, å finne nye ting å dyppe den i. Men fremdeles er det sjokoladepulver, krokan eller nøtter som er det mest populære- i dag som for trettifem år siden.

EN ANNEN SLEKTNING som har kommet til i den seinere tid, er yoghurtisen, laget etter softisprinsippet, men hvor fløteråstoffet er redusert til fordel for yoghurtkultur. Mindre kalorier, mye mindre fare for bakteriedannelse og ekstremt mye mindre smak.

Framtida for softis ser lys ut. Det er i hvert fall ingen ting som tyder på at salget skal gå ned med det første- med mindre vi seiler inn i en sjuårsperiode med dårlig sommervær. For av all iskrem er softis den som er mest væravhengig. Av samme grunn som den fremdeles er den mest eksklusive, ja, selveste Rolls Royce blant iskrem: Du kan ikke ta med deg softisen hjem.

NAM-NAM: Overdådig på grensen til det kvalmende, og et symbol på en urokkelig framtidsoptimisme.