TIL NORGE:  Marian Heyerdahl klargjør sine terrakottakvinner før utstillingen i Beijing i 2007. Nå stilles de ut i Norge igjen. Foto: Elizabeth Dalziel / AP / NTB Scanpix
TIL NORGE: Marian Heyerdahl klargjør sine terrakottakvinner før utstillingen i Beijing i 2007. Nå stilles de ut i Norge igjen. Foto: Elizabeth Dalziel / AP / NTB ScanpixVis mer

Myke terrakottakrigere

Tidspunktet for å vise Marian Heyerdahls antikrigskunst kunne neppe vært mer velvalgt.

Kommentar

Støvet har ennå ikke lagt over Gazas ruiner og krigsregnskapet etter en døy måned med krig er like ubehagelig som det er tankevekkende. Ifølge FN er mer enn 1800 palestinere drept. Minst 85 prosent av de drepte er sivile, over 400 av dem er barn. Over 200 er kvinner.

Den norske billedkunstneren Marian Heyerdahl er bosatt i Italia, i sin far Thor Heyerdahls landsby. Da hun i en periode tidlig på 2000-tallet bodde og jobbet i Kina, lot hun seg inspirere av den berømte terrakottahæren som er utgravd i den gamle keiserbyen Xi?an. Hun laget sitt eget kvinnelig motsvar til terrakottakrigerne. Utstillingen vakte stor oppsikt da den først ble presentert i Beijing i 2007.

Det gjorde kvinnekrigerne også da de kom til Norge og utgjorde utstillingen «The Terracotta Woman» i Momentum Kunsthall i Moss i 2008. Fra i morgen kan man igjen se noen av de nærmere 60 skulpturene i naturlig menneskestørrelse. Også denne gangen skjer det i Moss, på Verket under Christian Fredrik-dagene denne uka. De kvinnelige krigerne har vært på turne i Korea, Sverige, Nederland og Italia. Neste år skal de til Kanariøyene.

De omtales som krigere, fordi de er inspirert av den hæren som Kinas første keiser, Qin Shi Huang Di, fikk framstilt til beskyttelse av sin keiserlige grav utenfor Xi?an midt i Kina. Da keiser Qin døde i år 210 f.Kr. fantes det sannsynligvis bortimot 8000 terrakottakrigere - alle med individuelle særtrekk og i naturlig størrelse - som ble gravlagt sammen med ham. Krigerne, som skulle beskytte sin keiser i døden, ble angivelig framstilt av hundretusener av arbeidere over en 30-årsperiode. En lokal bonde som skulle grave en brønn støtte tilfeldigvis på deler av denne arkeologiske skatten i 1974.

Krigerne blir gradvis avdekket og gravd fram i Kina. I dag er de blitt en turistattraksjon. Folk som reiser til Xi?an kan bestille kopier i full størrelse til bruk hjemme i hagen til allmenn avskrekkelse.

Marian Heyerdahls kvinnelige utgaver har ved første øyekast samme - stoiske og nesten majestetiske - uttrykk som sine mannlige modeller. Det er når man kommer på skuddhold av kvinnekrigerne at man får de første frysningene. Disse krigerne er noe annet; de er krigens ofre.

Figurenes titler forteller om den moderne krigens grusomme sider; «Suicide Bomber», «Chemical War», «Pain» osv. Her er kvinner uten hender, kvinner med piler gjennom kroppen, voldtatte kvinner, gravide kvinner, kvinner med barnevogn. De etterlater ingen tvil om at seksualisert vold også er et våpen i krig.

Fredsbudskapet som Marian Heyerdahls kunst målbærer bør virke dobbelt sterkt i disse dager.