Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mykle i USA

I 1951 reiser en 36 år gammel Agnar Mykle til New York med stipend. Sånt blir det reisebrev av, om enn uten den saften romanene har.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reiseskildringer har Agnar Mykle skrevet før. Hvem husker vel ikke nattoglydene fra «Lasso rundt fru Luna»? Fikkete, fikkete, fukketetu, fukketetu.

Mykle reiser til Statene som amatørteaterstudent, med Fulbright-stipend, noen grunker i lomma og planer om å sende reisebrev hjem.

Brevene kom med ujevne mellomrom i løpet av ni måneder, og noen av dem ble trykket i Arbeiderbladet og Ordet.

Både brevene og andre tekster av mer essayistisk art er nå samlet i «Kjære lille Moff» (kjælenavn på kona Jane), med et forord av sønnen Arne.

Ingenting for smått

«Fins der i den ganske verden en lukt så deilig, så berusende, som lukten av stekt bacon om morgenen? Fins der i verden en lukt som i sterkere grad kan få en manns hjerte til å svulme, hans sinn til å stige, hans nesebor til å stå åpne og hans hodehår til å reise seg av henrykkelse, takknemlighet, kjærlighet og nytt mot, enn duften av nykokt kaffe om morgenen? Å, frokost!»

Ingenting er for smått til å være stort for Mykle!

Det er mange innslag av denne typen i boka, men ikke alle tekstene er like interessante.

Tidvis blir det litt for detaljspekket, og Mykle spiller ikke opp mot noe større, som han alltid gjør seinere, i romanene sine.

Stevnemøter

I del to, «Om de nære ting i Amerika», svinger det mest. Her skildrer han amerikansk hverdagsliv, og forteller inngående om middelklasse, tro, dating og bilisme. Det er ingen grenser for hvor amerikanske amerikanere kan være. Dette er et Amerika vi kjenner igjen! Han sparker mot spissborgerlighet og overdreven renslighet. Han kommenterer skarpt rasemotsetningene i sørstatene, men har også positive og begeistrede inntrykk: «Amerikanerne er de mest henrykte og velvillige mennesker i verden.»

Kvinnebedåreren Mykle fornekter seg ikke. Han klarer ikke ni måneder uten innslag av erotikk, og forteller uforferdet om stevnemøtene til sin «Moff» i hjemlandet - som heldigvis ikke er av den sjalu typen, i alle fall ifølge Mykle.

Som romankunstner nådde Mykle langt, om ikke til å bli «the best writer in the world», som var hans selvbilde.

Mykles reisebrev fra Amerika har ikke den samme saften som romanene. Men de har flere høydepunkter.

Boka må leses som en aperitiff til den fullbårne forfatteren av «Lasso rundt fru Luna» og «Sangen om den røde rubin», og som aperitiff har den det som skal til.

Hele Norges coronakart