Mykle-syndromet

En hel generasjon identifiserte seg med romanen «The Catcher in the Rye», som utkom 1951. Forfatteren Jerome D. Salinger ble en kultfigur.

I Norge ble Agnar Mykle 1950-tallets dikter framfor noen med «Sangen om den røde rubin». Hovedpersonene, Holden Caulfield og Ask Burlefot, er unge menn som søker etter identitet og samfølelse. Etter suksessen utga Salinger tre bøker, den siste kom 12 år etter gjennombruddet. Siden, inntil denne dag, har han vært taus.

Agnar Mykle utga tre bøker etter «rubinen», den siste kom 13 år etter det store gjennombruddet. Siden ble han taus.

  • Da NRK i sin kresne «Profil»-serie nylig sendte dokumentarprogrammet om Salinger, var det umulig for en norsk seer ikke straks å trekke parallellen til Mykle. De to biografiene er ikke bare påfallende. De er sammenfallende.
  • Etter sin litterære suksess brøt Salinger ut av ekteskapet og flyttet til en liten plass i New Hampshire. Han nektet å la seg avbilde eller intervjue. Nå flimret han noen sekunder over skjermen, en 81 år gammel, hvithåret mann i blå skjorte.
  • I sin isolasjon hadde Salinger lidenskapelig interesse for unge piker. Da forfatteren så bildet av den 18-årige collegestudenten Joyce Maynard på førstesida av The New York Times Magazine 1972, innledet han resolutt en korrespondanse. Paret bodde sammen noen år - til Salinger fattet interesse for en ny 18-åring.
  • «Hun het Herborg. Hun var nitten år og kristenruss.» Slik beskriver Anders Heger den nye kvinnen i Mykles liv etter at han ble skilt fra Jane da forfattersuksessen var et faktum. Seinere skulle Mykle gifte seg med den 20 år gamle Toril Hofseth, «vever, spedbygd, med en blanding av noe helt uskyldig og noe dypt seriøst».
  • Et hovedtema i «Catcher», på norsk heter boka «Hver tar sin - så får vi andre ingen», er lengselen etter barndommens tapte uskyld. Det er ingen grunn til å trekke de litterære sammenlikningene med Mykle for langt. Men som mennesker har de delt skjebne:
  • I sitt avsides hus går Jerome D. Salinger hver dag til skrivemaskinen. Han putter manuskriptene i en diger safe, fortelles det. Agnar Mykle skrev for evigheten. Han etterlot seg 230 kilo med manuskripter ute i Asker.
  • Hva som skjuler seg i safen i New Hampshire, vet bare Salinger. Som den gamle Hemingway-biografen Hotchner sa: «Kanskje er det ikke noe. Kanskje er det bare en myte om en myte?»

arne.dvergsdal@dagbladet.no