Mykt og melodiøst

Her er et album for den som liker melodiøs 70-talls soul, men som ikke har noe imot at tradisjonen blir lettere oppdatert.

CD: Inspirert av sangere som Stevie Wonder, Bobby Womack, Al Green og Buddy Guy har Hamilton lagd et album som ikke akkurat er nyskapende, men som til gjengjeld bruker sjangeren til å lage både forførende og inspirert soulmusikk.

Motgang

Anthony Hamilton fra Nord-Carolina har kjempet hardt for sin posisjon som en av tidas mest påaktede soul/rythm\'n\'blues-artister. Med bakgrunn både som sanger i kirkekor som guttunge og på nattklubber allerede som tenåring, dro han til New York i 1993. Han spilte inn et album for plateselskapet Uptown i 1995, men selskapet gikk konkurs og lanseringen gikk med i dragsuget. Plata ble aldri utgitt. Året etter ga han ut cd-en «XTC», som fikk gode kritikker men minimal oppmerksomhet blant platekjøperne. I neste omgang spilte han inn et album for selskapet Soullife - som også gikk konkurs! Også dette albumet ble liggende i skapet. På en enestående lang takkeliste (tre og en halv tettskrevne sider) nevner han alle fra Gud til Nappy Roots, som tok Hamilton med som solosanger på en låt som ble Grammy-nominert.

«Soullife»

Oppmerksomheten førte til at Hamilton fikk utgitt gjennombruddsalbumet «Comin\' From Where I\'m Comin\' From» (2003), hvoretter Soullife-innspillingene tidligere i år ble utgitt som «Soullife». Folk med sans for grupper som Temptations eller Delfonics vil finne mye verdt å lytte til på denne plata. Hamilton har en fleksibel, sterk og følsom stemme som med intens feeling flyter utenpå arrangementer som på samme tid er sparsomme og effektive. Ikke alle låtene er like besettende, men de beste av dem er melodiøse perler som gynger gjennom kroppen lenge etter at du har hørt dem.