Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mystisk diva tilbake

Hun brakdebuterte da hun var 28 år, og siden har ingen hørt fra henne. Nå er Donna Tartt (38) endelig tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ryktene gikk om at den amerikanske vidunderforfatteren Donna Tartt hadde kjøpt seg ei øy i Stillehavet og trukket seg tilbake for godt. Hun skal ha giftet seg med forfatteren Bret Easton Ellis. Hun skal ha fått skrivesperre. Andre hevdet at hun var død. Tartt var som sunket i jorda, og fansen fortvilte over at forfatteren bak «Den hemmelige historien» ikke hadde mer på lager. Etter ti års venting er de bønnhørt.

Trengte ti år

Tartt ler hest i den andre enden av røret fra sitt hjem på Upper East Side i New York:

- Jeg har ikke noe behov for å være popstjerne, jeg er forfatter. Jeg trengte disse ti åra for å få ro til å skrive. Jeg liker å file på ord og setninger. Og jeg ville aldri levert fra meg noe jeg ikke var fornøyd med.

Romanen har fått navnet «Den lille vennen». Tartt var selv ganske liten da hun fattet interesse for bøker. Fem år gammel skrev hun sitt første dikt. To av fem skoledager kom hun hjem syk for å få gå til sengs med ei bok. «Jeg brukte nesten to år av barndommen til å lese og drømme om vekselvis Peter Pan og Jesus, Neverland og himmelen,» har hun fortalt. Da Tartt var 13 år, publiserte hun sin første sonett. I 1981 begynte hun å studere ved Oxford i Mississippi, der en av historiene hennes fanget oppmerksomheten til Willie Morris, forfatterlærer ved skolen. En kveld fant han Tartt sittende på en bar på Holiday Inn, og sa til henne: «Mitt navn er Willie Morris, og jeg synes du er et geni.»

Venn av Ellis

Oppmuntret av Morris begynte 19-åringen å studere ved Bennington college, en eksklusiv litterær kunstskole, der hun ble nær venn av forfatterne Bret Easton Ellis og Jill Eisenstadt. Her startet Tartt på «Den hemmelige historien», om ei gruppe elitestudenter ved fiktive Hampden College som deler en fryktelig hemmelighet - et mord de har begått sammen. Skolen er ikke ulik den Tartt selv studerte ved. Hun innviet tidlig studievennene i sin egen hemmelighet: Ellis fikk stadige innblikk i gigantromanen som bare vokste og vokste. Seinere dediserte hun boka til ham, og det var Ellis som til slutt koblet Tartt med en litterær agent.

Penger betyr lite

Etter en heftig budrunde solgte 28-åringen den 866 sider lange historien for utrolige tre millioner kroner i 1991.

Førsteopplaget var på 75000 eksemplar, noe som er svært uvanlig for en debutant selv i USA. Ikke lenge etter suste Tartt rett inn på bestselgerlistene verden over, og boka har nå passert to millioner solgte eksemplar.

- Jeg vil ikke si at livet mitt er spesielt forandret etter «Den hemmelige historien». Livet mitt forandret seg mye mer underveis da jeg skrev boka. De åra ble bestemmende for hvem jeg er i dag, sier Tartt, som nå er 38. I dag bor hun sammen med sine tre hunder, og deler svært lite av privatlivet med offentligheten. Hun mener pengene har betydd lite for henne.

- Jeg tok den tida jeg trengte for å skrive «The Secret Story» også. Jeg fikk ikke noe forskudd, ingen kontrakt, ingen agent, ingen garanti for at jeg etter ti års arbeid skulle få gitt ut boka. Jeg ville tatt den tida jeg trengte uansett.

Forventningene til den vanskelige andreboka har vært skyhøye, og Tartt har hatt taushetsplikt om innholdet fram til utgivelsen.

- Jeg måtte underskrive et dokument fra forlaget om at jeg verken kunne skrive eller snakke om historien før boka forelå i innbundet form, sier Tartt.

Nysgjerrig

I «Den lille vennen» møter vi Harriet Cleve Dusfrenes, som vokser opp i skyggen av sin avdøde bror. Han ble funnet hengt i familiens hage da Harriet var baby, og mange år seinere bestemmer hun seg for å finne ut hvem som drepte ham. Anmelderne har vært delte i sin dom. Noen mener boka innfrir de skyhøye forventningene Tartt etterlot seg etter «Den hemmelige historien», mens andre kritikere mener historien gaper over for mye. Selv leser Tartt aldri anmeldelser:

- Da jeg var ung, rådet et av mine forfatteridoler meg til aldri å lese anmeldelser. Hun sa at jeg ikke ville bli lykkelig av å dilte etter andre, og det rådet har jeg fulgt. Hvis jeg er på en fest og oppdager at en forsamling snakker stygt om meg, er jeg av den typen som aldri ville brutt inn for å korrigere. Jeg unngår konfrontasjoner. Selv har Tartt levd sitt liv i bøkenes verden.

- Jeg leste svært mye som barn, og elsket eventyrhistorier for gutter. Men jeg undret meg alltid over at heltene var menn. Derfor ville jeg skrive om en nysgjerrig heltinne. Harriet er nok ikke så ulik meg selv, sier Donna Tartt.

SKY FORFATTER: Donna Tartt lever med sine tre hunder i en leilighet på Upper East Side i New York. Hun snakker nødig om privatlivet, men mer enn gjerne om sin kjærlighet til bøker. - Jeg har ikke noe behov for å være popstjerne, jeg er forfatter, sier hun.