FORFATTEREN: Jojo Moyes har skrevet boka «Jenta som ble igjen», som handler om to kvinneskjebner som veves sammen på tvers av tida. I sentrum av historien er et mystisk maleri, som er det eneste kvinnene har igjen etter mannen sin. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FORFATTEREN: Jojo Moyes har skrevet boka «Jenta som ble igjen», som handler om to kvinneskjebner som veves sammen på tvers av tida. I sentrum av historien er et mystisk maleri, som er det eneste kvinnene har igjen etter mannen sin. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Anmeldelse: «Jenta som ble igjen»

Mystisk maleri er sentrum for denne dramatiske kjærlighetshistorien

Dette er en av mange romaner der to kvinneskjebner veves sammen på tvers av tida. Og Jojo Moyes gjør det godt.

De siste tre åra har Jojo Moyes trilogi om Lou Clarke toppet bestselgerlistene her i Norge. Akkurat det har jeg aldri kunne forstå; sentimental og forutsigbar som trilogien er. «Jenta som ble igjen», derimot, har etter min mening langt mer dramatikk, kraft og driv.

Jojo Moyes historiske roman er etter min mening langt bedre enn trilogien om Lou Clarke.

Maleri som minne

Boka åpner i den lille nordfranske byen i 1916. Der møter vi vakre Sophie. Hun driver småbyens hotell sammen med sine to søsken, og søsterens små barn.

Tyskerne har okkupert byen, rekvirert det meste av mat, og lar lokalbefolkningen leve på et eksistensminimum. Sophie kunstmalerektemann er ved fronten. Det eneste minne hun har om ham, er et maleri han laget av henne.

Byens tyske kommandant er oppslukt av maleriet, eller kanskje er det Sophie? Det skal vise seg å bli svært farlig for Sophie, og hun tar et skjebnesvangert valg.

Spennende og overraskende

Bokas annen del er lagt til London i 2006. Liv Halston er blakk og ulykkelig - fremdeles tynget av sorg over ektemannen som døde noen år tidligere. Hennes eneste minne om ham er et maleri hun elsker, kalt ”Jenta som ble igjen”. Livet hennes forandres da hun møter den amerikanske politimannen Paul. Han jobber med å spore opp kunst som tyskerne stjal under 2. verdenskrig. Nå er han på jakt etter et maleri av en fransk kvinne ved navn Sophie. Han får sjokk da han våkner opp hos Liv, og ser maleriet på veggen. Spørsmålet er hvordan maleriet havnet hos Liv.

Dette er med andre ord et av mange romaner der to kvinneskjebner veves sammen - en fra fortida og en fra nåtida. Etter suksessrike ”Øya” (2007) av Victoria Hislop, har så mange brukt oppskriften at det nærmest har blitt en egen sjanger. Moyes versjon er god. Hun skriver flytende og lett, i ei bok som er langt mindre forutsigbar enn Clarke-trilogien. Samtidig er det som skjedde i Frankrike under 1. verdenskrig dramatisk og for de fleste ganske ukjent stoff. Først mot slutten forstår vi hva som skjedde med Sophie og maleriet. Sånn sett har boka samme driv som en god krim.

.

.