Myten Montand

PARIS (Dagbladet): - Ivo, monta! (kom opp), ropte mora til Yves Montand fra leiligheten i rue Edgar Quinet i Marseille etter at familien hadde immigrert fra Toscana.

Det skal ha gitt Montand ideen til å skifte navn fra Ivo Livi til Yves Montand. Det kommer blant annet fram på den store utstillingen om Montand i rådhuset i Paris, med bilder, plater, filmer, plakater, suvenirer og klær etter legenden.

  • For det er det det dreier seg om. En myte. Yves Montand i Frankrike har samme status som Marilyn Monroe i USA. Det er for øvrig flere bilder av de to sammen. De fant hverandre under innspillingen av «Let's make love» i USA i 1959, noe som Simone Signoret måtte tolerere. Franskmennene elsker denne «proletarsangeren» som trass i sin italienske herkomst, eller kanskje nettopp derfor, vel ikke kunne bli mer fransk. Han er den franske drømmen.
  • Folkeskaren da han ble begravet 9. november 1991, etter et hjerteanfall under innspillingen av sin siste film, var enorm. Alle ville se Montand bli gravlagt ved siden av Simone Signoret på kirkegården Phre-Lachaise i Paris. Mange hulket. Paret hadde vært en legende siden de møtte hverandre i Saint-Paul-de-Vence i 1949. De var ikke bare vakre, rike og begavede, de nølte ikke med å engasjere seg politisk og ble en slags samvittighet for mange franskmenn.
  • Utstillingen i Paris begynner med Montands debut. Ennå som Ivo Livi, 17 år gammel. I gatene i Marseille oppdaget han en amatørteatergruppe og gjorde narr av hvordan de anstrengte seg. Hans eldste bror utfordret ham og ba ham gjøre like bra som gruppa. Ivo slo til med vellykkede imitasjoner av Maurice Chevalier og Charles Trenet. Så begynte han å turnere i Marseille og området rundt før han seks år seinere dro «opp» til Paris.
  • Hans navn vil for alltid være knyttet til Paris. Det er bakgrunnen for utstillingen. Helt fra han varmet opp scenen for Edith Piaf på Moulin Rouge, til han i dag hviler på Phre-Lachaise. Musikhallene ABC, Etoile og Olympia, Place Dauphine der han bodde med Simone Signoret, kaiene langs Seinen der han ofte gikk lange turer, Champs-Elysées der han likte å flanere... alle disse stedene i Paris minner om Montand.
  • I et TV-intervju forteller Montand om hvor redd han var for Paris da han kom. Særlig metroen, som han syntes minnet om et vilt dyr. For å kurere sin frykt måtte han tilbringe et døgn der. Mot slutten av sitt liv tok han ofte metroen, og folk lot ham være i fred. Man respekterer en myte.