Myten om den tapte barndom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BLIR BARN IDAG

ungdommer for tidlig, eller er det bare utenpå? Mange uttrykker bekymring, vi er redde for at barn går glipp av viktig barndom fordi de blir voksne for fort. Det er særlig småjentene som er i fokus. Men oppfører barn seg som fjortenåringer selv om de måtte kle seg som ungdommer? Og hvordan oppfatter «elvisene» seg selv? Og hva det er det media og andre synes er bekymringsfullt med en 11-årig «fjortis»?

Jeg har over en to års periode fulgt 10-åringer på to Osloskoler, som ledd i et doktorgradsprosjekt om hvor langt ned i alder ungdomskulturen er forankret. Jeg har sett på hvordan den kommer til uttrykk gjennom hvordan barna kler seg, oppfører seg og hva de er opptatt av. Jeg ønsket å undersøke om det finnes et gap mellom hvordan de selv oppfatter seg selv og det de driver med, og omgivelsenes forståelse av dette. Svaret er et høyt og tydelig JA. Det er et stort gap mellom innholdet bak bekymringen for de «voksne» småjentene, og deres egen forståelse av seg selv og sine jevnaldrende.

VI HAR EN TENDENS

til å tro at barndom som begrep har eksistert bestandig fordi det alltid har eksistert barn, men slik er det ikke. Barn har i størstedelen av menneskehetens historie levd sammen med voksne som uferdige sådanne, og blitt pålagt arbeidsoppgaver i tråd med aktuelle husholds behov. Barndommen som uskyldig, ren og ansvarløs ble først etablert i det 17. århundre, hvor barn fra å være små voksne nå skulle være til glede og atspredelse. Parallelt skulle de også disiplineres, og skolegang ble innført. Våre samfunnsinstitusjoner hegner om det uskyldige barnet i den tro at en antatt bekymringssløs barndom gir de beste samfunnsborgere på sikt. Innbakt i dette ligger en forestilling om at det beste for barn er å få være barn så lenge som mulig. Men hva det vil si «å være barn» er kulturrelativt og slett ikke historieløst. Den bekymring flere norske medier utviser i forhold til de tidlig, antatt «voksne» barna, er tuftet på en stereotyp og historieløs oppfatning om hva et barn er.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.