GRATIS LADING: Elbiler og hybridbiler står til gratis lading ved Akershus festning i Oslo. 
. 
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
GRATIS LADING: Elbiler og hybridbiler står til gratis lading ved Akershus festning i Oslo. . Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Myten om elbilens fortreffelighet

Den overivrige elbilsatsningen må ta slutt, og fritak for avgifter, parkering, bompassering, kjøring i kollektivfelt og gratis lading må opphøre.

Meninger

1. Elbiler er ikke miljøvennlige. Faktisk er det en utbredt misoppfatning at elbiler er langt mer miljøvennlige enn bensin- og dieselbiler. Likevel bruker politikerne dette som argument når de bestemmer at elbiler skal prioriteres i nær sagt alle sammenhenger. For en som i årevis har vært opptatt av et grønt og rent miljø, framstår det som et paradoks at politikere og miljøforkjempere til de grader har latt seg forlede. Realiteten er at når det tas hensyn til produksjonen av biler og strøm, så har elbilene små, om noen, miljømessige fordeler – sett i et globalt perspektiv. Og det er vel det som teller?

2. Elbiler fortrenger beboernes biler. Mange kommuner har innført beboerparkering. Dette ble gjort fordi kommunene har ønsket å forhindre fremmedparkering. Tiltaket har vist seg å ha meget positiv effekt. I stedet for å bygge videre på dette, har faktisk enkelte kommuner utrolig nok åpnet for gratis og ubegrenset fremmedparkering av elbiler. Da blir selvsagt den positive effekten raskt borte.

I Oslo er det nå innført et beboergebyr på 3000 kroner i året for å parkere i området man bor i. Kanskje ikke en ublu pris, dersom beboerne er garantert plass. Men det er de merkelig nok ikke. For Oslo kommune har nemlig bestemt at fremmedparkering av elbiler skal prioriteres framfor beboerparkering. Til tross for at kommunen på sine nettsider skriver at målet med innføring av beboerparkering er å sikre best mulig tilgjengelighet til parkering for de som bor i byen, og dessuten at ordningen er ment å redusere arbeidsreiseparkering, legges det altså for fullt til rette for bruk av elbiler. Ikke nok med at fremmedparkeringen er gratis, det er også strømmen fra kommunens ladestasjoner.

Her må de ansvarlige i kommunen snarest ta grep og sørge for at disse urettferdige, og kanskje utilsiktede (?), ordningene umiddelbart opphører. Og innser ikke de som har fått gjennomført dette at det var feilslått, så må øvrige politikere forklare dem det. For slik kan det ikke fortsette!

3. Elbilene får en rekke ufortjente fordeler. Som utgangspunkt får elbiler mye ufortjent positiv omtale med hensyn til miljøvennlighet. Og blant annet på grunn av en feilslått avgiftspolitikk kjøper mange de store elbilene.

En nabo har en relativt ny og ganske liten bensindrevet bil, som ikke bruker piggdekk, og som kjøres svært lite. En person som jobber i sentrum, har kjøpt en Tesla av største modell, stort avgiftsfritak ga anledning til det. Selvsagt kan det være forståelig at eieren bruker bilen til og fra jobb i stedet for å reise kollektivt, bilen kjøres jo i kollektivfelt, og slipper bomavgift. Dessuten parkeres den gratis, ofte med den følge at den tar opp plassen for beboere. Bilen har piggdekk, og på grunn av kjøring til og fra jobb er kjørelengden tre ganger så lang som for den nevnte naboen.

Tesla-bilen veier godt over to tonn. Piggdekkene for denne ganske så tunge bilen sliter dobbelt så mye på asfalten som en «vanlig» bil. Per kilometer virvler denne elbilen faktisk opp omtrent 20 gram asfalt. Med en kjørestrekning til og fra jobb på ca 75 km betyr det 1,5 kg asfalt pr dag, noe som bare i løpet av en eneste vintersesong tilsvarer over 100 kg asfalt og asfaltstøv. Som honorar for dette skal altså bileieren både ha gratis bompassering, gratis strøm, kjøres i kollektivfelt og være sikret parkering på plasser som beboere har betalt for. Er det noen som helst tvil om forurensningsproblematikken? Og virker dette som et rettferdig system?

4. Forurensning i globalt perspektiv. Ovennevnte gjelder forurensning ved direkte bruk. Hva så med miljøaspektet med hensyn til forurensning i globalt perspektiv?

Er politikere og miljøorganisasjoner klar over at produksjon av elbiler er omtrent dobbelt så forurensende som produksjon av bensin- og dieselbiler av tilsvarende størrelse? Mener de at det er uten betydning, siden produksjonen ikke foregår i Norge?

Som argument mot bensin- og dieselbiler hevdes at de slipper ut mye CO₂ og NOx. Realiteten er at strøm som produseres i kullkraftverk er årsak til store mengder av disse gassene, relativt sett langt mer enn fra bensin- og dieselbiler. Når vi også vet at kullkraftverk har en meget lav nyttegrad, blir bildet enda mer dystert.

Siden elbiler bruker strøm, og ikke fossilt brennstoff, er det null-utslipp av CO₂ og NOx fra elbiler, vel og merke i Norge. Men hvor produseres strømmen, som i Norge kommer i tillegg til annet strømforbruk? Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, derfor importerer vi strøm som er produsert i kullkraftverk. Dermed er det selvsagt slik at at mye av strømmen til elbiler kommer fra kullbasert produksjon i andre land. Først når sol-, bølge- vind-, vann-energi osv. har fortrengt kullkraftverkene, kan vi med rette hevde at elbiler i drift har nullutslipp. For selv om vi eksporterer mer strøm enn vi importerer, og det meste av strømmen produsert i Norge er «ren», så importerer vi faktisk over 3 TWh energi til Norge, mer enn nok til samtlige elbiler i Norge.

5. Vi overfører problemene til andre land. I anstendighetens navn må vi heretter ta hensyn til de miljømessige ekstrakostnadene ved produksjon av ny elbil, at utslipp fra nyere bilmotorer er vesentlig lavere enn fra tidligere generasjoners motorer, og i tillegg den ekstra strømproduksjonen som kreves for elbiler. Da blir en utvetydig konklusjon at den miljømessige gevinsten, i globalt perspektiv, knapt er til stede.

Riktignok har det positive konsekvenser for oss i Norge, men forurensningen overfører vi til andre land, de som produserer elbiler og strøm. Snakk om ikke å «skite i eget reir», men i stedet til de grader i andres.

Konklusjonen må være at den overivrige elbilsatsningen snarest må ta slutt, og at fritak for avgifter, parkering, bompassering, kjøring i kollektivfelt og gratis lading opphører.

Så får heller politikere og miljøorganisasjoner ta opp igjen saken når det produseres renere strøm, og når de miljømessige omkostningene til produksjonen har kommet ned på et normalt nivå, tilsvarende produksjon av «vanlige» bensin- og dieselbiler.

Hva svarer politikerne?

Denne problematikken har vært gjenstand for en rekke innspill og beregninger. Politikerne har forholdt seg tause. Det er på høy tid at de kommer på banen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook