Myten om enighet og 184 svikere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET ER SNART 100 ÅR siden folkeavstemningen som er blitt stående som det ypperste symbolet på norsk enighet i 1905. Resultatet var da også så klart at det knapt er overtruffet selv i de strammeste folkedemokratier: Oppslutningen var høy, og av de godkjente stemmene lød 368 208 på ja og forsvinnende 184 på nei, til spørsmålet om man var «enig i den stedfundne unionsoppløsning», dvs. den et enstemmig storting 7. juni 1905 hadde proklamert som et inntruffet faktum. 99,95 % ja, med andre ord. Enigheten var der altså, men hva var det egentlig enighet om? Spørsmålet virker kanskje unødvendig. Stemte man ikke over om unionen med Sverige skulle oppløses, da? Mange synes å tro det, også slike som burde vite hva de snakker om. Hundreårs-markeringen opplyser at det var «368 208 ja og 184 nei til oppløsning av unionen»; UD ordlegger seg tilsvarende. NRK hevder at folk svarte «ja eller nei på spørsmålet om de ville ha en unionsoppløsning», Riksarkivet at de 184 ville beholde unionen. Disse får stå som eksempler på alle de som skriver som om nordmennene stemte over en realitet, om unionen skulle fortsette eller ei. Men slik var det jo ikke. Da stortinget først hadde vedtatt å holde avstemningen, var det om å gjøre å hamre inn at unionen var oppløst, ugjenkallelig. Stortingets spesialkomité endret endatil avstemningstemaet fra «enige i unionens opløsning» til «enige i den stedfundne opløsning af unionen», for at det ikke skulle finnes skygge av tvil om at 7. juni-vedtaket hadde vært endelig og legitimt. Slik tvil måtte kveles i fødselen, særlig fordi svenskene nettopp var i ferd med å foreslå en norsk folke-avstemning ut fra det svenske synet at unionen slett ikke var oppløst. Stortingets folke-avstemning kom dem hårfint i forkjøpet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer