Myten om Fjordmans knebling

At skribenter til stadighet påpeker at debatten er konsensuspreget, peker vel også i retning av at den ikke er det?

TILRETTELEGGING: «Vi har sett at Fjordman ikke mangler en arena å ytre seg på, og hans sikkerhet har vi alle et ansvar for. Men ytringene hans trenger vi ikke å tilrettelegge ytterligere for», skriver artikkelforfatteren. Bildet viser styreleder i Fritt Ord, Georg Fredrik Rieber-Mohn. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
TILRETTELEGGING: «Vi har sett at Fjordman ikke mangler en arena å ytre seg på, og hans sikkerhet har vi alle et ansvar for. Men ytringene hans trenger vi ikke å tilrettelegge ytterligere for», skriver artikkelforfatteren. Bildet viser styreleder i Fritt Ord, Georg Fredrik Rieber-Mohn. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Rune Vik-Hansen svarer her i Dagbladet (27.06) mitt innlegg «Fritt Ord og filtre» (26.06), og spør «visste vi ikke bedre kunne Solli Sal mistenkes for å ville innskrenke ytringsfriheten for dem med meninger på tvers av konsensus.» Vel, heldigvis vet vi faktisk bedre.

Strengt talt handler ikke dette om ytringsfrihet. Ytringsfriheten har to viktige, forskjellige aspekter: Man skal ikke kunne bli straffet for å ytre sine meninger, og man skal ikke bli kneblet eller hindret fra å kunne ytre seg. Ingen av delene er tilfellet for Fjordman, og han skal selvfølgelig ikke straffes for sine meninger.

Det andre aspektet er mer interessant. Hansen skriver at det tjener ytringsfriheten at Fjordman ikke stues bort i «nettets mørke kroker». Men er premisset her sant? Nei. Som jeg skrev i innlegget mitt, trenger ikke Fjordman støtte for å kunne presentere sine tanker offentlig. Det er en kunstig skapt og opprettholdt myte at Fjordman er kneblet. Han har skrevet i landets største aviser, har en mye lest blogg der han er fri til å skrive hva han vil og har blitt invitert til mang en debatt, hvilke han har avslått.

Heller enn å være undereksponert i dagens medier og debatt, er vel Fjordman overeksponert. At skribenter til stadighet påpeker at debatten er konsensuspreget, peker vel også i retning av at den ikke er det?

Jeg vil absolutt ikke ha en konsensuspreget debatt. Det kan mine tidligere skriverier bekrefte. Nettopp ved normativt å ville basere debatten i demokratiske verdier, som ytringsfrihet, sikrer man det. Demokratiske prinsipper er det som sikrer individet mot flertallstyranni og tvang om konformitet. Grunnen til at vi bør omfavne disse er ikke fordi «det gode selskap» dikterer det. Verdiene er allmenngyldige og nyter derfor en viss objektivitet som moralske standarder.

Dersom Fjordmans sikkerhet eller mulighet til å ytre seg hadde vært truet, for eksempel ved at noen feilaktig tillegger ham noe ansvar for gjerningene utført 22. juli, ville jeg vært den første til å forsvare ham. Slik karikaturtegneres rettigheter må forsvares, som jeg flere ganger har gjort, mot islamisters forsøk på å intimidere til selvsensur. Vi har sett at Fjordman ikke mangler en arena å ytre seg på, og hans sikkerhet har vi alle et ansvar for. Men ytringene hans trenger vi ikke å tilrettelegge ytterligere for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.