Myten om Italia

Interessant, men ikke helt vellykket.

FILM: Ingen skal si at regissør Carl E. Johannessen mangler mot. Det er heller ingen tvil om at han innehar en rikelig mengde selvsikkerhet. Det skorter heller ikke på eventyrlyst. Likevel kommer ikke «Mann, kvinne, kaffe» helt i mål.

Store spørsmål

«Mann, hva tenker du på? Elsket du i natt?», lyder voiceoveren (på italiensk), mens kornete bilder av mennesker i Milano ruller over lerretet. Anslaget til «Mann, kvinne, kaffe», i pressematerialet omtalt som en «en poetisk roadmovie», levner liten tvil om det som kommer. Dette er svære greier, og her er man ikke redd for å gi seg i kast med de store spørsmålene. De som så «Gunnar Goes Comfortable» vil se slektskapet. Det hører også med at Gunnar Hall Jensen, mannen bak «…Comfortable» er inne som dramaturg her.

Interessant prosjekt

Regissør Johannessen, som tilbrakte barndommen i Italia, reiser bevæpnet med videokamera tilbake til sine røtter. Om det er i et anfall av nostalgi eller for å skjønne mer av seg sjøl, er noe uklart. Slik jeg forstår det forsøker han gjennom sin personlige historie å si noe om dagens Italia, i kontrast til det Italia han husker fra sin barndom. Mytenes Italia. Et interessant prosjekt, og filmen er også klart på sitt beste når intervjuobjektene – gjennomsnittsitalienere regissøren møter på sin vei fra Milano i nord til Sicilia i sør – snakker om håp og drømmer, om endring i kjønnsroller, om fraflytting, fattigdom og lidenskap, kort sagt: om hvordan det er å være menneske i «støvellandet» i dag. Deres direkthet og jordnærhet står i sterk kontrast til voiceoveren, som på sitt beste er illustrerende og assosierende, på sitt verste kunstferdig og pretensiøs til langt over smertegrensen. Slik det er nå, blir Johannessen, både i kommentar og på bilder, det minst interessante elementet i «Mann, kvinne, kaffe». Han står rett og slett litt i veien for sitt eget prosjekt.

Men motet er det ikke noe å si på. Det skal han ha.