Myten om kulturfiffen

- Livsfarlige politikere er det bare velgerne som kan gjøre noe med, skriver Agnete G. Haaland.

Fremskrittspartiets såkalte kulturpolitiske talsperson, Karin Woldseth, sier til Dagbladet 29. juli at «kultureliten» driver skremselspropaganda i sin omtale av partiets kulturpolitikk. Som et eksempel trekker hun fram at hun ikke kommer noen vei når det gjelder å få til en «dialog» med meg. Dette tas til etterretning som en stor kompliment. Hvem vil forresten gå inn i dialog om egen død og utradering? Fremskrittspartiets såkalte kulturpolitikk vil være katastrofal for norsk kulturliv.

En studie av partiets  alternative statsbudsjett for 2008, viser klart hva slags planer partiet har. Frp vil kutte kulturbudsjettet med 16,7 prosent - og kommenterer nedkuttingen slik: «Fremskrittspartiet ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en liten elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets».

Dette bare begynnelsen. Partiet kan opplyse at dette er «en forsvarlig nedtrapping». Dermed har vi et par år på oss, før kulturlivet blir lagt øde. Som en begynnelse på denne «forsvarlige nedtrappingen», vil følgende umiddelbart skje dersom Frp vinner valget og får makt:

Pressestøtten skal tas  vekk med umiddelbar virkning. Dermed forsvinner Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land.

NRKs lisens skal fjernes og NRK skal privatiseres. For som en annen av Frp\'s såkalte kulturpolitikere, Ulf Erik Knudsen, formulerte seg under en stortingsdebatt om NRK: «Det virker som om politikerne har mer fokus på å verne NRK enn sykehusavdelingene rundt i landet. Vi må velge om vi skal betale for Nytt på nytt, P3-Mina og Skavlan eller sykehus og politiets sikkerhetstjeneste.»

I Frp\'s såkalte kulturbudsjett, skal bevilgningene til nasjonale teaterinstitusjoner trappes ned med over ti prosent dette første Frp-året. Region og landsdelsinstitusjoner vil miste like mye, mens offentlig støtte til dans skal reduseres med en tredel.

Den ubehagelige og skremmende sannheten er at samtlige norske institusjonsteatre og regionteatre kan forberede seg på å stenge, dersom Frp får makten.

Karin Woldseth tillater seg å sutre over at vi som representerer underbetalte norske skuespillere, ikke ønsker å samtale med henne om en slik politikk. Slik snakker personer som kan prisen på alt - uten å ha noen verdier.

Myten om kulturfiffen

Når det gjelder å få nedlagt Kulturrådet, synes Frp å ha svært dårlig tid. Under posten «Allmenne kulturformål», går det fram at Frp vil halvere støtten til Norsk Kulturfond i løpet av ett år.

Norsk Kulturråd er selve bærebjelken i det Kunst-Norge der utøverne ikke har fast lønn. Hvis dette fondet svekkes, kan Norsk Kulturråd kan bare glemme sin rolle som garantist for et kunstnerisk mangfold, en geografisk spredning og en breddekultur. Dersom Frp hadde giddet å gå gjennom utbetalingene og støtten fra Norsk Kulturråd til norsk kulturliv, ville man oppdaget at alle som får støtte, får for lite støtte - og at flesteparten av dem som

søker får nei. Det samme gjelder for andre statsfinansierte fond.

Karin Woldseth farer  fram som en klumsete elefant på besøk i Glassmagasinet. Forskjellen er imidlertid at Woldseth sitter på Stortinget med en lønn og fordeler få andre kan drømme om i Norge, og hyler planlagte skjellsord i sin politiske megafon:

Norske kunstnere «skal ikke sitte med henda i fanget… De bruker tida si på å forvalte pengene de får fra staten og skrive søknader», heter det fra Frp. Slikt kunnskapsløst vrøvl tenkes ut på innsida av et Frp-hode. Bare hør hvordan det rumler, når Frp og Woldset presenterer sin alternative kulturfinansiering:

Her foreslås det at kunstnerne skal få slengt til seg litt støtte og almisser fra et fond. Næringslivet, finansspekulantene og papirflytterne skal overta og gi støtte til «interessante prosjekter og utløse penger fra et kultur- og næringsfond», som det blir formulert.

Hva dette i praksis betyr, blir enda tydeligere når Woldseth kan fortelle at Frp ser på «kultur som forretningsvirksomhet».

I 2004 laget Østlandsforskning en rapport bestilt av Nærings- og handelsdepartementet, «Kartlegging av kulturnæringene i Norge». (ØF Rapport 10, 2004). Konklusjonen er tindrende klar: «Selv om kulturnæringens andel av BNP virker beskjedent ved første øyekast…. er kulturnæringen nesten like stor som verkstedsindustrien, litt større en nærings og nytelsesmiddel, over dobbelt så stor som jordbruk og tre ganger så stor som fiskeri.» Her er det dokumentert at dagens kulturpolitikk og statlige støtteordninger garanterer og sikrer store resultater for veldig lite statlige penger. I tillegg kommer selvsagt effekten av de opplevelser som publikum får. Den er ikke målbar i kroner og øre.

VEKKER REAKSJONER: Skuespillerforbundets leder Agnete G. Haaland setter overhodet ikke pris på Fremskrittspartiets kulturpolitikk, for eksempel slik den ble uttrykt av Karin Woldseth (bildet) i Dagbladet i går. Foto: STEINAR BUHOLM/Dagbladet
VEKKER REAKSJONER: Skuespillerforbundets leder Agnete G. Haaland setter overhodet ikke pris på Fremskrittspartiets kulturpolitikk, for eksempel slik den ble uttrykt av Karin Woldseth (bildet) i Dagbladet i går. Foto: STEINAR BUHOLM/Dagbladet Vis mer

Den sittende regjeringen la nylig fram en levekårsundersøkelse som dokumenterer at kunstnere i Norge har sakket fullstendig etter i lønnsutviklingen. Det er sant at staten subsidierer store deler av Norges kulturliv. Det er en like stor sannhet at ingen arbeidsgruppe i Norge subsidierer staten mer enn kunstneren. For ingen annen gruppe ville vært villig til å arbeide så mye for så lite!

Det er slike mennesker de høyt statsgasjerte Frp-politikerne tillater seg å karakterisere som «kulturfiffen».

Selv har jeg nå regien  på et stort nytt utendørsspel i Sogn og Fjordane, «Fridtjov den frøkne ». Her er det lite som minner om fifferi og faffera. 80 aktører er involvert. Bare ti av oss får lønn. En av grunnene til at profesjonelle medvirkende får lønn, er en støtte fra Norsk Kulturråd på kr. 200000. Meg bekjent har Norsk Kulturråd aldri støttet noen kulturfiffer. Frp\'s kulturprogram slår fast at det er viktig med betydelige kutt innen kulturlivet, fordi «folk gjennom sine valg som forbrukere skal bestemme hva som er gode kulturaktiviteter. » Hva betyr det å gi folk det vil ha? I min verden skal kultur skape engasjement, tenne sinnene og ildne fantasien. Kunst skal ikke kun være avkobling, representert gjennom endeløse allsangparader og Idol-konkurranser. Og hvordan skal folk kunne velge gode kulturaktiviteter, dersom de ikke finnes?

Vi vil ikke ha et parti i maktposisjon som satser på en «forsvarlig nedtrapping» av kulturbudsjettet. Vi vil ha en visjonær opptrapping av budsjettet, slik at alle som bor i dette landet skal kunne finne kunstopplevelser som angår dem. Det finnes elendige kunstnere, og det finnes dårlige og livsfarlige politikere. Ingen kunstnerorganisasjoner vil likevel kreve at de dårligste politikerne skal fratas lønnen. De er alle en del av det mangfold som tilhører et moderne demokrati. De elendige kunstnerne tar Darwinismen knekken på. De finner seg et annet yrke etter hvert. Men de livsfarlige politikerne er det bare velgerne som kan gjøre noe med.

AGNETE G. HAALAND: Skuespiller og leder av Norsk Skuespillerforbund.