DEBATT

Debatt: Flyktningkrisa

Myten om signaleffekten

Frp-statsråd Sylvi Listhaug held fram med storstilt mytespreiing og ser ikkje ut til å ville la seg forstyrre av fakta.

FÅR KJEFT: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sprer myter om signaleffekten av å ta imot kvoteflyktninger, mener artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FÅR KJEFT: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sprer myter om signaleffekten av å ta imot kvoteflyktninger, mener artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det var denne veka, i kjølvatnet av Trumps presidentordre om å stenge ute flyktningar frå ei rekke muslimske land, at fleire norske parti tok til orde for at Norge bør ta imot fleire kvoteflyktningar. Deriblant regjeringspartiet Høgre. Innvandringsminister Sylvi Listhaug var raskt på banen med eit innlegg på Facebook der ho sa at dette ikkje var aktuell politikk for regjeringa. Ho skreiv mellom anna følgande: «Det er en meget usikker internasjonal situasjon, og vi så sist hva som skjedde da man sendte ut signaler om å ta imot langt flere flyktninger. Det førte til at vi sprengte alle rekorder og fikk tre ganger så mange asylsøkere som i et normalår».

La oss plukke dette innlegget frå kvarandre, bit for bit.

Vi kan byrje med den lemfeldige bruken av ordet flyktning. Som innvandrings- og integreringsminister burde Sylvi Listhaug vere nokså godt klar over den viktige distinksjonen mellom kvoteflyktningar og asylsøkarar. Dei førstnemnte vert plukka ut av FN frå nærområda til området dei har flykta frå og blir henta til eit trygt tredjeland, slik Norge bestemte å gjere med 8000 syrarar i juni 2015. Det er fordi desse flyktningane verken kan reise heim att til landet dei flykta frå eller kan integrerast i det landet dei har komne til. Å bli kvoteflyktning er i realiteten den einaste lovlege vegen der flyktningane ikkje må risikere sitt eige liv for å kome til trygge land utanfor nærområda.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer