Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn GraffVis mer

Myten om Widvey

Myten om Sisyfos handler om unyttig evighetsarbeid, litt sånn som dagens NRK-melding, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

«Åpen og opplyst» kaller den seg, den nye stortingsmeldingen om allmennkringkasting i Norge som Thorhild Widvey la fram i dag. Hvis vi skal tolke og greie ut, betyr «åpen» at de fleste spørsmål er uavklart. «Opplyst» peker kanskje framover - altså med et ønske om at framtidige beslutninger baserer seg på innsikt og fakta.

For denne stortingsmeldingen inneholder skuffende lite nytt. I stedet skyver Widvey og regjeringen helt sentrale spørsmål foran seg ut i nye utvalg og utredninger. To utvalg, denne gangen. Det minner om tittelen på Lenins bok: «Et skritt frem og to tilbake».

Denne stortingsmeldingen var det knyttet stor spenning til. Hvordan ville den blåeste regjeringen i landet i nyere tid skissere framtida til NRK og allmennkringkastingens rolle? Debatten om meldingen har gått i over ett år allerede. Det har selvsagt vært nyttig, men bidrar til følelsen av antiklimaks nå.

I stedet for å få servert noen forslag og vurderinger rundt NRKs vekst og påvirkningen det har på resten av mediemangfoldet, får vi servert en utvalg med et fjongt mandat: offentlig utredning om mediemangfold.

Og i stedet for å få et svar om hvordan NRK finansieres, forselår meldingen en utredning om «alternativer for offentlig finansiering av NRK».

Er ikke dette saker som denne stortingsmeldingen skulle avklare? Enten er det gjort for dårlig arbeid med utviklingen av meldingen, eller så er det rett og slett umulig for de to regjeringspartiene å komme fram til svar de kan enes om, og presentere for støttepartiene KrF og Venstre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kulturminister Thorhild Widvey virket helt uaffisert da hun la fram meldingen. Hun virket snarere blid og fornøyd. Det er forsåvidt hyggelig, og i tråd med det den franske forfatteren og filosofen Albert Camus skriver i essayet «Myten om Sisyfos»: «Vi må forestille oss Sisyfos lykkelig».

Sisyfos var dømt til å rulle en stein opp en bakketopp, for så å se den rulle ned igjen, i all evighet. Camus mente evighetsarbeidet kanskje ga en slags merkelig følelse av mening. I dag rullet Widvey steinen opp på toppen av bakken - og smilte mens hun så den trille ned igjen.

Denne manglende evnen, eller viljen, til å utforme konkrete forslag til politikk hørte vi sist for bare tre uker siden, da Widvey la fram den etterlengtede filmmeldingen. Da varslet hun en større omlegging av filmstøtteordningene, men skjøv ansvaret for utformingen av disse fram i tid. Det samme gjorde hun med en incentivordning for filmbransjen.

Widvey er selvsagt ikke aleine om å velge denne strategien. Mediepolitikken har i en årrekke vært utsatt for beslutningsvegring. Heller ikke de rødgrønne klarte i løpet av sine åtte år i regjering å presentere et utredningsarbeid som ble omsatt i ny politikk.

Mens utredningene fortsetter i det uendelige, raser utviklingen videre som et tog i høy hastighet. Politikerne tør ikke å hoppe på, som om de venter på at farten skal avta eller stoppe. Det er ingen grunn til å nøle. Totalt har norske redaksjoner mistet nesten hver femte journalist siden 2008. I samme periode har antallet journalister i NRK økt til over 1700. Hver fjerde journalist i Norge er nå ansatt i statskanalen.

De få, faktiske grepene som kommer fram i den nye meldingen, er vel og bra. Men knapt egnet til å overraske: NRK skal forsatt få utvikle seg på nett, riktignok uten mulighet til reklame - en mulighet de i praksis ikke har hatt siden 2010. NRK får også beskjed om å fortsette effektiviseringsarbeidet, og Widvey antyder at kringkasteren ikke vil få kompensert for lønns- og prisvekst i de kommende tildelingsbrevene. I tillegg skal det ryddes opp i NRK-plakaten, som er Stortingets detaljerte kravspesifikasjon overfor kringkasteren. Kringkastingsrådet, som har vært gjenstand for omfattende kritikk, fredes.

Det virkelig spennende i denne meldingen er altså forvist til videre utredninger. Særlig i mediemangfoldsutvalget, som sikkert blir en spennende oppgave. Her skal medlemmene få boltre seg med problemstillinger: Hva bør være statens mål for mediemangfoldet, og hvordan står det egentlig til? Hvordan skal statens virkemiddelapparat, altså produksjonstilskuddet til avisene og kringkastingsavgiften best innrettes for å skape mangfold og en «opplyst offentlig samtale»?

Det skal tenkes høyt og fritt. Hele mediepolitikken skal sees under ett, og omkalfatres om nødvendig. Utvalget skal komme med forslag om hvordan politikerne kan løse det som tilsynelatende er umulig å bli enige om. Sisyfos-oppgaven fortsetter.

Tilslutt munner det ut i en rapport, som antakelig krever nye utredninger. Er det noen som tør vedde mot?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook