Myten omvikarbyråene

Vikarbyråene oppfattes gjerne som et marginalt fenomen i det norske arbeidsmarkedet. En vanlig oppfatning er at disse bedriftene leier ut vikarer med lav kompetanse som har et krotsiktig perspektiv på ansettelsesforholdet.

Videre: Vikarbyråene er meget konjunkturutsatt, og den eksplosive veksten de siste årene er resultatet av gode tider i næringslivet. Denne beskrivelsen er delvis riktig, men utgjør bare en del av sannheten. Dette avdekker et behov for klargjøring av den rolle vikarbyråene faktisk har i det norske arbeidsmarkedet.

La oss starte med å sette kundenes etterspørsel etter innleid arbeidskraft fra vikarbyråene inn i en sammenheng. De to hovedalternativene for virksomheten når en aktivitet eller en oppgave skal utføres er intern organisering, hvor arbeidet blir utført av egne ansatte og eksern kontrakt, hvor man kjøper de relevante tjenestene fra en annen bedrift. Et tredje alternativ er bruk av innleid arbeidskraft. Med dette menes at «virksomheten kjøper retten til å disponere over arbeidstakeren for en viss periode». Denne tilknytningsformen utgjør en en organisatorisk «mellomform», i den forstand at arbeidstaker er ansatt i utleiebedriften, mens innleiebedriften er ansvarlig for organisering og ledelse av arbeidet. Den viktigste formen for inn- og utleie av arbeidskraft skjer gjennom vikarbyråene, eller mer presist de profesjonelle utleiebedriftene som Manpower og Olsten Norsk Personal.

Utleie av arbeidskraft fra vikarbyråer er regulert gjennom forskrift om unntak fra forbudet mot uleie av arbeidskraft fra 1983. Her åpnes det for utleie av arbeidskraft for «norske firmaer som stiller egne ansatte til disposisjon for oppdrag innen kontor-, regnskaps-, sekretær-, butikk-, demonstrasjons- og kantinearbeid, teknisk tegning eller lagerarbeid i tilknytning til varehandel».

Kjernen i vikarbyråenes virksomhet er vikartjenesten, eller mer presist utleie av arbeidskraft innen de områder som er nevnt over. De siste årene har man beveget seg utover disse arbeidsområdene. I tillegg til den kvantitative økning i omsetning og antall ansatte, har det funnet sted en kvalitativ endring mht. hva vikarbyråene faktisk tilbyr sine kunder. Vi vil beskrive disse endringene, med vekt på utvikling hos markedslederne Manpower og Olsten Norsk Personal.

For det første kreves det i dag større kompetanse innen de nevnte områdene. Innholdet i begrepene kontor-, sekretær- og regnskapsarbeid har endret seg siden forskriftene først ble formulert. I takt med utviklingen i bedriftene og samfunnet forøvrig leier vikarbyråene i dag ut arbeidskraft med høyere kompetanse enn tidligere. For det andre benytter kundebedriftene innleid arbeidskraft også for andre formål enn reelle vikariater, dvs. på kort sikt å erstatte ansatte som har permisjon, er sykemeldte eller har ferie. Innleid arbeidskraft benyttes også for årlige sesonsvingninger, tilbang på spesialkompetanse, andre arbeidstopper/nye oppdrag, noe som viser at vikarbyråene er en viktig kilde til fleksibilitet for kundebedriftene.

For det tredje leverer man i større grad tjenester innen de nevnte arbeidsområdene og tilgrensede områder. Eksempler på slike tjenesteleveranser er sentralbord, resepsjonsbeetjening og adgangs/sikkerhetskontroll. For det fjerde bidrar man med ekstern opplæring innen en rekke områder. Dette er en aktivitet som bygger på og viderefører vikarbyråenes interne opplæringsfunksjoner. For det femte leverer man i dag konsulenttjenester innen en rekke områder. Et viktig område er rekruttering hvor mang gir assistanse ved deler av eller hele rekrutteringsprossessen i kundebedriftene. Dette forretningsområdet bygger på utnyttelse av det som kan sies å være de største vikarbyråenes kjernekompetanse; evnen til å velge ut kvalifisert arbeidskraft etter kundebedriftenes behov. Man tilbyr også konsulenttjenester innen IT, innkjøp, logistikk og kontrakter.

Totalt utgjør utleie av arbeidskraft ca. 80 % av omsetningen i de to bedriftene, mens salg av tjenester utgjør 20 %. De siste årene har det funnet sted en eksplosiv utvikling innen bransjen. Fra 1994 til 1996 økte antal oppdrag fra 52ø500 til 90ø000. Veksten har bare fortsatt i 1997. En tolkning av denne utviklingen er at den primært avspeiler konjunkturoppgang og vekst i kundebedriftene.

Utviklingen framover vil naturligvis være påvirket av den generelle utviklingen i næringslivet. For det andre vil eventuelle endringer i lovverk og forskrifter påvirke virksomheten. En liberalisering vil påvirke vikarbyråene på to måter. For det første vil det bli færre begrensninger på hvilken type arbeidskraft som kan leies ut. For det andre vil en eventuell oppheving av forbudet mot privat arbeidsformidling gi en større åpning for vikarbyråene som leverandør av formidlingstjenester.

Uavhengig av den generelle konjunkturoppgangen og nedringer i regulering, kan vi også peke på en rekke underliggende forhold i samfunns- og næringsliv vil bidra til å styrke vikarbyråenes rolle og bet ydning i årene framover. for det første er det sannsynlig at den forestående utdanningsreformen vil bidra til et økt innslag av permisjoner. Dette vil øke etterspørselen etter reelle vikariater og dermed også lnnleid arbeidskraft.

for det andre er de underliggende utviklingstrekk i bedriftsorganisering fordelaktige for vikarbyråene. Økt vekt på kjernekompetanse og «outsourcing» av perifere oppgaver og funksjoner, åpner for et større marked for bedriftsrettede tjenester. Dette inkluderer tjenester som vikarbyråene i dag tilbyr, samt tjenester som utgjør en naturlig utvidelse av dette spektret. Stor endringsktakt og krav til fleksibilitet vil ikke gjøre etterspørselen etter ulike korttidskontrakter mindre. Innleie av arbeidskraft er et alternativ for å håndere ønsket numerisk fleksibilitet. Bruk av innleid arbeidskraft er også godt tilpasset prosjektorganisering/tidsbegrenset organisering, som antas å få økt betydning framover.

For det tredje er utviklingen internt i vikarbyråene samt dynamikken i konkurransen mellom disse av betydning. Gitt det økende potensielle markedet er det troligat den ekspansjon vi har beskrevet vil fortsette. Indikasjoner på slik strategisk ekspansjon finner vi i Olsten Norsk Personals samarbeid med ISS om å tilby koordinerte tjenester på områder som ligger utenfor kundenes kjernevirksomhet og Manpowers økte satsing på fast ansatte medarbeidere.

Disse forholdene trekker i retning av fortsatt vekst og ekspansjon i vikarbyråbransjen, også i en situasjon der konjunkturene flater ut og lovgivningen ikke blir liberalisert. Dette utgjør et «scenario» som vi antar vil trekke nye aktører og som kan gjøre bransen tiltrekkende for nye grupper av arbeidstakere. De utviklingstrekkene vi har skissert representerer ikke minst en utfordring for fagbevegelsen og offentlige myndigheter.