SPRØYTE: I de landene som har prøvd, har det vist seg at heroinforskrivning ikke når de hardest rammede gruppene, skriver Knut T. Reinås. Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl
SPRØYTE: I de landene som har prøvd, har det vist seg at heroinforskrivning ikke når de hardest rammede gruppene, skriver Knut T. Reinås. Illustrasjonsfoto: Aleksander NordahlVis mer

Mytene om liberalisering

Tilhengere av avkriminalisering bør gå sitt forbilde Portugal nærmere etter i sømmene.

Regjeringens nye stortingsmelding om alkohol-, narkotika- og dopingpolitikk er blitt kommentert av tre kronikører i Dagbladet - Gunaratnam 22. juni, Knutsen 1. juli og Hansen 5. juli. Alle tre er misfornøyde med dagens narktotikapolitiske situasjon, og alle er misfornøyde med stortingsmeldingen.

Vi kan vel være enige om at den narkotikapolitiske situasjonen i Norge ikke er gunstig, det har den ikke vært siden 1965. Men situasjonen er heller ikke gunstig i noen andre europeiske land, og de har forsøkt å håndtere situasjonen på ulike måter. Norge skiller seg positivt ut ved å ha en lavere andel av unge som prøver narkotika enn resten av Europa. Vi skiller oss negativt ut ved å ha en høyere andel narkotikarelaterte dødsfall enn de fleste andre europeiske land.

Gunaratnam ønsker å avkriminalisere narkotika, med støtte av Knutsen, og henviser til Portugal, som avkriminaliserte narkotikabruk og -besittelse i 2001. Avkriminalisering betyr å nedgradere narkotikabruk fra et strafferettsspørsmål til et spørsmål om administrative reaksjoner, men fortsatt innenfor rammen av et forbud. De som i Portugal blir tatt for besittelse av illegale rusgifter til eget bruk, vil få stoffene beslaglagt og må framstille seg for en offentlig nemnd. Denne nemnda avgjør hva som vil være passe reaksjon: en bot, behandling, eller prøvetid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er imidlertid tvilsomt om situasjonen i Portugal er så lys som Gunaratnam og mange andre debattanter vil ha det til.

Den første generelle befolkningsundersøkelsen om narkotikabruk ble gjennomført i Portugal i 2001, altså året da avkriminaliseringen skjedde. Et utvalg på 15 000 personer, representativt for den portugisiske befolkningen, ble kartlagt.

Resultatene viste at 7,8 prosent av respondenter i alderen 15-64 hadde brukt en illegal rusgift minst én gang i livet - såkalt livstidsprevalens. Det mest rapporterte stoffet i denne sammenhengen var cannabis (7,6 prosent livstidsprevalens). Bruk av andre illegale stoffer var mindre hyppig rapportert. Livstidsprevalens var lavere enn én prosent for kokain, heroin, ecstasy, amfetamin og LSD.

Den andre nasjonale befolkningsundersøkelsen ble gjennomført i 2007. Et representativt utvalg på 12 202 personer ble kartlagt. Resultatene viser at 12 prosent i alderen 15-64 hadde brukt et ulovlig narkotikum minst én gang i sitt liv. Det mest rapporterte stoffet i denne sammenhengen var cannabis - 11,7% livstidsprevalens.

For å summere opp: Nasjonale undersøkelser viser en økning i livstidsforekomst av narkotikabruk i befolkningen i Portugal generelt, og spesielt når det gjelder cannabis. Bruken av andre rusgifter er ganske stabil, men med en oppadgående trend. Bruken av kokain er nesten doblet. Det er viktig å ta hensyn til at nasjonale undersøkelser har begrensninger når det gjelder å representere marginaliserte sosiale grupper.

I Portugal er heroin det stoffet som er ansvarlig for flest innleggelser i behandlingsinstitusjoner, og for overdosedødsfall. Etter Luxemburg har Portugal det høyeste antallet av regelmessige stoffbrukere og injeksjonsbrukere av heroin. Portugal hadde 219 narkotikarelaterte dødsfall i 2005 - en økning på 40 prosent fra året før.

Dette er helt andre og høyere tall en det Gunaratnam opererer med. Det rapporteres nå nesten ett overdosedødsfall hver dag i Portugal - 338 dødsfall i 2008 (EMCDDA (2010) Annual Report.) Å påstå at landet har situasjonen under kontroll ville være å ta hardt i.

Følg oss på Twitter

Likevel kan det kanskje være noe å lære av Portugal.

Den norske regjeringen har foreslått å innføre nye alternative straffereaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Det vil si at personer som blir pågrepet med narkotika på seg eller for videresalg av mindre partier, kan ende opp med en motivasjonssamtale eller et oppfølgingsprogram i regi av konfliktrådet. Kontroll av at lovbryteren overholder vilkår og holder seg borte fra narkotika, blir da et viktig premiss. Påtaleunnlatelse på vilkår er allerede i bruk ved mange politidistrikter.

Et fortsatt forbud blir her en viktig forutsetning for at disse virkemidlene skal bli effektive. For sterkt narkotikaavhengige finnes det allerede alternativer til ordinær straff, som alternativ soning i behandlingsinstitusjon og narkotikaprogram med domstolskontroll (Oslo og Bergen).

Det andre punktet kronikørene, og særlig Hansen er skuffet over, er at regjeringen ikke går inn for et forsøksprosjekt med heroinforskrivning. Flertallet i Stoltenbergutvalget foreslo dette, og helseministeren uttalte seg delvis positivt om det. Jeg kan forstå at aktive heroinavhengige skulle ønske seg heroinforskrivning, på samme måte som hele miljøet av heroinbrukere ønsket seg metadon før dette ble innført. Men, slik metadon ikke har løst alle problemene, vil heroinforskrivning heller ikke gjøre det.

Heroin er et korttidsvirkende preparat - tre-fire injeksjoner pr. døgn er nødvendig for å holde abstinensene unna - mens metadon og buprenorfin vanligvis gis én gang daglig, eller til og med én gang annenhver dag. Heroin er det eneste substitusjonspreparatet som fortrinnsvis injiseres. Injeksjon er den mest risikable inntaksmåten. I de landene som har prøvd, har det vist seg at man ikke når de hardest rammede gruppene. Det skyldes at de ikke kan greie å tilpasse seg et regime som er nødvendig ved heroinutdeling, med blant annet oppmøte to-tre ganger daglig.

Knut T. Reinås
Knut T. Reinås Vis mer

Det er enighet om at LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering) ikke fungerer optimalt, bl.a. fordi oppfølging ikke fungerer godt nok. Dette har med økonomi å gjøre. Ved å forsterke LAR vil resultatene kunne bli langt bedre. Heroinforskrivning er langt dyrere enn LAR, og krever mer ressurser når det gjelder helsepersonell og kontroll. Vi bør derfor konsentrere oss om å bygge opp LAR til et fullverdig substitusjonsprogram, slik regjeringen foreslår.