DEBATT

Mytene om Oslos verdiskapning

Oslo er trendy, produktiv, lønnsom og attraktiv. Selv er jeg innflytter til hovedstaden, og angrer ikke.

MYTER OG MISFORSTÅELSER: - Påstandene om at verdiene «i virkeligheten» produseres alle andre steder enn i Oslo baserer seg på myter og misforståelser, Skriver Mats Krirkebirkeland. Hero Barcode-rekka i Bjørvika i Oslo sentrum. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
MYTER OG MISFORSTÅELSER: - Påstandene om at verdiene «i virkeligheten» produseres alle andre steder enn i Oslo baserer seg på myter og misforståelser, Skriver Mats Krirkebirkeland. Hero Barcode-rekka i Bjørvika i Oslo sentrum. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det finnes en rekke myter om Oslos verdiskapning, som både gjentas til stadighet og som er direkte feil. Svein Anders Noer Lie, førsteamanuensis i filosofi ved Norges Arktiske Universitet (UiT), henter frem de fleste av mytene i et svarinnlegg (23.januar) til mitt innlegg om den økonomiske omfordelingen fra Oslos innbyggere til resten av landet.

Myte 1: Hovedkontor

«Hovedårsaken til at Oslo har et «høyere BNP» enn ellers i landet er ikke fordi Osloborgerne produserer mer av det som skaper økonomiske verdier, men fordi hovedkontorene til de fleste store norske bedrifter befinner seg i Oslo», skriver Noer Lie.

Dette er ikke riktig, ettersom de fylkesfordelte BNP-tallene fra SSB nettopp tar høyde for denne innvendingen. SSBs metode fordeler omsetning, lønnkostnader, driftskostnader og investeringer på alle produksjonsenhetene, inklusive hovedkontoret. Oslos høyere BNP per innbygger og sysselsatt kan altså ikke forklares med at hovedkontorene til de fleste norske store bedrifter er lokalisert i Oslo.

Myte 2: Olje, eksport og vareproduksjon

En klassisk misforståelse når det kommer til verdiskapning, er å tro at vareproduksjon, spesielt av varer som eksporteres til utlandet, av en eller annen grunn har høyere verdiskapning enn produksjon av tjenester, uavhengig av om tjenesten selges innenlands eller utenlands. En konsulent, bosatt i Oslo, som selger sin kunnskap til en eksportbedrift i Nord-Norge eller på Vestlandet for 1 million kroner, representerer en like høy verdiskapning som en bedrift som eksporterer varer til en verdi på 1 million kroner til utlandet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer