Den samiske reindriften i Norge har et dårlig rykte. Uavhengig av de faktiske dyretallene har det lenge blitt hevdet at det er for mange reinsdyr. Samtidig som sauer og geiter gjerne betraktes som miljøhelter, blir reinsdyr nesten utelukkende tildelt skurkeroller i den norske offentligheten. Dette gjelder særlig reinen på Finnmarksvidda. Antall rein har variert mye de siste tiårene. Uansett antall dominerer en forestilling om at det alltid er for mange rein på vidda.

Samisk reindrift, som finnes på 40 prosent av Norges areal, blir altså sett på som en trussel og ikke en berikelse for det norske kulturlandskapet. Miljøvernere, biologer, statsansatte agronomer og politikere fra alle partier har vært aktive i å kritisere reindriften. I dag kan derfor Rasmus Hansson fra MDG fri til miljøengasjerte velgere ved å henvise til reindriften i Vest-Finnmark som «Norges største offentlig finansierte dyretragedie» (Dagbladet 6. desember 2014).

Siden 1980-tallet er det blitt stadig gjentatt i majoritetssamfunnet at det er for mange rein i forhold til lavmattene på Finnmarksvidda, selv med lite støtte i forskningen. Dette ble også ukritisk gjentatt i Riksrevisjonens rapport fra 2012, hvor det påstås at «store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall».