MOTSTAND: Det har reist seg en slags folkebevegelse mot Monsanto, som har fått avleggere verden over, også i Norge. Kritikken selskapet møter baserer seg på myter og misforståelser, skriver agronom Øystein Heggdal. På bildet: En demonstrasjon mot Monsanto i Durban i mars i år. Foto: AFP PHOTO / RAJESH JANTILAL
MOTSTAND: Det har reist seg en slags folkebevegelse mot Monsanto, som har fått avleggere verden over, også i Norge. Kritikken selskapet møter baserer seg på myter og misforståelser, skriver agronom Øystein Heggdal. På bildet: En demonstrasjon mot Monsanto i Durban i mars i år. Foto: AFP PHOTO / RAJESH JANTILALVis mer

Mytene som gjør Monsanto til verdens mest forhatte selskap

De vil patentere verdens såfrø, monopolisere matvareproduksjonen og saksøker bønder som ikke gjør som de sier. Monsanto er verdens mest forhatte selskap, og det på totalt sviktende grunnlag.

Meninger

Da tyske Bayer kjøpte Monsanto for 66 milliarder dollar tok det ikke lang tid før professor i biologi Dag O. Hessen uttalte i Nationen at det er problematisk at Norge eier aksjer i Monsanto igjennom Statens Pensjonsfond. Og han er ikke akkurat alene om å være kritiske til dette selskapet.

Monsanto er blitt yndlingshatobjetet for alle som er motstandere av alt fra internasjonal handel til moderne landbrukspraksiser. Det arrangeres årvisse opptog verden over mot selskapet, nå i oktober skal en selvoppnevnt folkedomstol av aktivister føre sak i mot selskapet i det som kalles Monsanto Tribunal i Haag, og norske politikere kan uten blygsel si at de er mot genmodifisering på grunn av dette ene amerikanske selskapet.

FORHATT: Den tyske kjemikaliegiganten Bayer kjøpte i september Monsanto for 66 milliarder dollar. Bildet er tatt under en demonstrasjon mot Monsanto i Montreal.  
FORHATT: Den tyske kjemikaliegiganten Bayer kjøpte i september Monsanto for 66 milliarder dollar. Bildet er tatt under en demonstrasjon mot Monsanto i Montreal.   Vis mer

Men hvor onde er de egentlig? Vel, ikke spesielt. La oss ta de mest vanlige mytene etter tur.

1: Monsanto er onde fordi de er et gigantisk selskap.

Eh. Nei. For det første så er ikke Monsanto et spesielt stort selskap. Det havner på 420. plass på Forbes’ liste over verdens største selskaper. Hvis ondskap stiger proposjonalt med omsetningen så burde heller aktivistene vært rasende på Dow Chemical som klokker inn på en 111 plass og Bayer som det mest onde såfrø- og kjemikalieselskapet på 97-ende plass over verdens største selskaper. Hvis vi følger denne logikken så vil selvsagt selskapet Bayer+Monsanto være mega-onde. Men da mister aktivistene de fine bokstavrimene i March against Monsanto, eller Mothers against Monsanto.

2: Monsanto er onde fordi de tar patent på såfrøene

Ja, akkurat det samme som Dow Chemical, Bayer og alle andre såfrøselsakaper i hele verden. USA har hatt patenteringslover på såfrø siden 20-tallet, og de samme lovene gjelder for økologiske såfrø og for kovensjonelle såfrø.

I Norge blir nyutviklede plantesorter omfattet av en internasjonal konvensjon som kalles UPOV som sikrer utvikleren intellektuelt eierskap til plantesorten i 20 år. Den versjonen av UPOV Norge er tilsluttet gjør at bønder kan ta vare på beskyttet såfrø og oppformere til eget bruk året etter.

Dette utgjør et problem for det eneste selskapet som driver med såfrø-avl i Norge; Graminor. De bruker mellom 10 og 15 år på å få fram en ny korn-sort til markedet og de gjerne vil ha igjen penger for kostnadene de har hatt i utviklingsarbeidet. Da det i 2005 ble diskutert om Norge skulle få et strengere patenterings-regime ble dette nedstemt på Stortinget etter de sedvanlige argumentene om at vi ikke må la store selskaper få makt over bøndene og at bønder har en hevdvunnen rett på å ta vare på såfrø. Graminor ble lovet penger over statsbudsjettet for å ta igjen det de taper på manglende royalties. De pengene kom aldri.

Men de fleste planteprodusenter i dag kjøper uansett nye såfrø hvert år. For maisprodusenter er noe annet helt utenkelig, da de dyrker hybrid-sorter. Spesialiserte hybrid-produsenter oppformerer hybriden AB igjennom å plante fire rader med sort A og en rad med sort B. Sort A steriliseres igjennom at hann-blomsten knekkes av manuelt slik at det eneste pollenet i åkeren kommer fra sort B. Når sort B har pollinert alle A-plantene kuttes raden med sort B ned, slik at alle maiskolbene og frøene garantert er AB-varianten. Hybriden AB får det som kalles krysningsfrodigehet noe vi også benytter oss av i eksempelvis svineavl.

Krysning mellom to ulike renraselinjer gir avkom med høy tilvekst, stor motstandsdyktighet mot sykdom, og høy vitalitet. Men denne krysningsfrodigheten forsvinner igjen i neste generasjon, så da må du kjøpe inn nytt såfrø. Dette har vært den dominerende formen for amerikansk mais-produksjon i snart 100 år.

I Norge kjøper mellom 70 og 80 prosent av kornprodusentene inn nytt såfrø hvert år, selv om de har muligheten til å oppformere eget såfrø. Dette gjør de fordi det letter logistikken på gården, da de fleste ikke har anlegg for rensing og beising av såkorn, de er garantert såfrø fri for ugrasfrø og soppsporer, og de får såfrø med de siste genene mot sopp og andre plantesykdommer. Det sikrer høye avlinger og lavt forbruk av plantevernmidler.

SÅR: En bonde planter mais på en gård i Auburn, Illinois. Foto: Robert Cohen/St. Louis Post-Dispatch/TNS
SÅR: En bonde planter mais på en gård i Auburn, Illinois. Foto: Robert Cohen/St. Louis Post-Dispatch/TNS Vis mer

3: Monsanto er onde fordi de vil monopolisere verdens matvareproduksjon

Det er ikke helt lett å se alltid hvor Attac- og antiglobalisering argumentene slutter og de rene konspirasjonene starter. Hvis vi tenker oss et Nyhetsspeilet-scenario der de onde herrer i Monsanto, Du Pont, Pineer, Bayer, Graminor og alle andre tusenvis av småselskaper som sitter med patenter på såfrø slo seg sammen og nektet verdens bønder tilgang på såfrø. Hva ville da skje?

Ikke veldig mye. De aller fleste varianter av såfrø er det ikke patentrettigheter knyttet til, på grunn av at patentene har gått ut. Patenten på de første genmodifiserte soya-variantene gikk ut for over to år siden og kan i dag fritt omsettes av bønder eller andre. Samme gjelder for alle varianter av såfrø som er mer enn 20 år gamle. Resultatet ville vært litt dårligere avlinger og noe høyere forbruk av plantevermidler, da motstnaden mott sopp og andre sykdommer ville vært lav.

Men hvis vi går helt nedi konspirasjonshullet så ville det vært mye skumlere om verdens gjødselprodusenter slo seg sammen og ble onde. I overkant av 60 prosent av nitrogenet som er byggesteinene til aminosyrene og proteinene i kroppen vår er produsert i en kunstgjødselfabrikk. Ingen bønder har tilgang på Haber-Bosh-prosessen som ved help av naturgass og høyttrykk får brutt trippelbindingen til N2 i lufta og får det omsatt til plantetilgjengelig NH3. Ingen bønder har egne fosfor- og kaliumgruver. Hvis jeg dreiv investeringsselskap for Dr. Evil ville jeg investert i gjødsel, heller enn såvarer.

4: Monsanto onde fordi de saksøker bønder

Hvis du dyrker patenterte frø, uten å betale royalties så kan du bli saksøkt. Kjøper du en film og deler den med dine venner på The Pirate Bay kan du bli saksøkt. Det er sånn patentering og opphavsrettigheter fungerer. Men selv om Aina Bartmann i Nettverket for GMO-fri mat og fôr tror det, så saksøker ikke Monsanto bønder der åkrene tilfeldigvis har blitt pollinert av en tilgrensende GMO-åker og på det viset fått introdusert patenterte gener i DNAet.

I de tilfellene der Monsanto har vært i slike rettsaker har det vært snakk om åkrer med over 98 prosent patenterte planter, noe som neppe er et resultat at tilfeldig vindpollinering. I den mest kjente rettsaken Bowman vs. Monsanto kjøpte Indiana-Farmer Vernon Bowman genmodifiserte soya-bønner fra en lokal fôrmølle og dyrket i åtte år, i stedet for å kjøpe soyabønner fra et sertifisert såvareselskap. Bowman tapte på alle punkter i USAs høyesterett.

5: Monsanto er onde fordi de lager Terminator-frø

Terminator-frø er noe som først og fremst finnes i fantasien til Monsanto-aktivistene. Det skal være såfrø som er sterile og som gjør det umulig for bønder å ta vare på såfrø og plante ut året etter på. Selv om det har vært forsket på å lage sterile såfrø, har det i praksis vist seg å være veldig vanskelig å få til. Hvordan skal man avle på sterilitet egentlig? Når aktivister i tillegg bekymrer seg for at disse ikke-eksisterende sterile såfrøene skal spre sine gener i naturen og gjøre alle planter sterile kan man i sitt stille sinn lure på hvor tungt de sov i naturfagtimene på ungdomsskolen. Gener som koder for sterilitet dør ut. De sprer seg ikke. Muldyr kommer ikke til å ta over verden med det første.

6: Monsanto er onde fordi de lagde Agent Orange

Agent Orange er et sprøytemiddel oppfunnet av det amerikanske forsvarsdepartementet og brukt av den amerikanske hæren under Vietnam-krigen for å redusere mengde løv i tretoppene slik at Nord-vietnamesiske soldater ikke skulle kunne gjemme seg i den tette jungelen. Hovedprodusenten av sprøytemiddlet var Dow Chemical, men på grunn av det enorme behovet til hæren ble også andre kjemikalieselskaper lov-pålagt å produsere midlet, blant annet Monsanto.

I tillegg var dette ett selskap som het Monsanto Chemical. Det eksisterer ikke lenger i dag. Monsanto C produserte opprinnelig plastikk, LED-lys, mattilsetningsstoffer, kjemikalier til industrien og til landbruket. På slutten av 90-tallet utviklet dette selskapet en ekstremt populær medisin som kalles Celebrex. Dette førte til at Monsanto C ble oppkjøpt av Pfizer i 2002, men Pfizer var ikke interessert i å drive med verken plantevernmidler eller såfrø, slik at det ble adskilt i ett eget selskap som også ble hetende Monsanto.

Det er med andre ord litt søkt å beskylde Monsanto (såfrø) for å være onde på grunn av at Monsanto C produserte Agent Orange for 40 år siden. Ett stoff Monsanto C i tillegg ble pålagt å produsere, og som de heller ikke oppfant.

7: Monsanto er onde fordi glyfosat

Glyfosat er verdens desidert mest populære ugressmiddel, og den tette koblingen opp mot genmodifiserte planter har gjort det til folkefiende numero uno blant miljøaktivister. Midlet ble oppdaget ved en tilfeldighet på 70-tallet av forskere i Monsanto C og blokkerer ett enzym i fotosyntesen til planter. Høy effektivitet sammen med lav giftighet og at det raskt blir brutt ned i naturen gjorde det til en umiddelbar suksess. Kveke var (og er) et stort problem i kornproduksjon, da korn og kveke er så genetisk like at de selektive ugressmidlene ikke fungerer på kveke. Med glyfosat ble det mulig å sprøyte mot kveke i gulmoden åker, da kornet har avsluttet sin fotosyntese, mens kveka fortsatt er i full vekst.

På starten av 90-tallet startet arbeidet med å utviklet mais og raps som var resistente mot glyfosat, slik at det ble mulig å sprøyte med stoffet mens kulturplantene enda er i vekst. På grunn av at både mais og soya er radkulturer tar det lang tid før bladverket til plantene skygger for sollyset til ugress, slik at amerikanske farmere måtte sprøyte mot ugress i mange omganger. Genmodifisert soya og mais gjorde at de kunne kutte ut en rekke giftige og mye mer miljøskadelige sprøytemidler og kun bruke ett; glyfosat.

Det lettet også overgangen å slutte å pløye, noe som igjen øker karbonbindingen i jord og reduserer erosjon. Det har også gjort det mulig å veksle mellom å dyrke soya og mais i større grad enn før da de gamle sprøytemidlene overlevde så lenge i jorda at et ugrasmiddel brukt på belgveksten soya, gjorde det umulig å dyrke grasarten mais året etterpå.

Det er heller ikke sånn at Monsanto tvinger deg til å kjøpe glyfosat av dem. Patenten på glyfosat gikk ut for 16 år siden og mesteparten av verdens produksjon foregår nå i Kina av helt andre selskaper enn Monsanto.

At et selskap finner opp og produserer et populært sprøytemiddel som har ført til bedrede jordbrukspraksiser og mindre giftige og miljøskadelige stoffer i naturen er ikke ondskap. Det er heller det motsatte.

Monsanto er ikke onde

Argumentene til Monsanto-aktivistene holder enkelt og greit ikke vann. Monsanto er et selskap som forholder seg til patentering og opphavsrettighetene i de landene det opererer på lik linje med andre selskap. De produserer varer bønder er interesserte i å kjøpe, men som bønder også har muligheten til å kjøpe fra konkurrerende selskaper. Det er et kunnskapsbasert bioteknologiselskap som scorer utmerket på ansatteundersøkelser og er kåret av LGBT-bevegelsen i USA til ett av de beste selskapene å jobbe for.