Myter, krusifiks og kjærlighet

Spennende ansatser, men lite mer, i denne fabelpregede fortellingen.

Primært er den lille romanen «I natt har graset vorte grønt», av Svein Eide, fortellingen om en myte, nemlig det undergjørende krusifikset på det fiktive Kimingen, et sted i Norge.

Det er også en kjærlighetsfortelling, og det er - hvis man vil - en fortelling om Norge i førprotestantisk tid, da vårt land var en del av et allment vest- og søreuropeisk kulturområde.

Det er sikkert bevisst at en av romanens mest sentrale personer, hestehandleren Adam, kommer fra nettopp Brussel. Han forelsker seg i norske fjordinger, og foretar en strabasiøs reise hit for å kjøpe dem. Han blir syk, og pleies av tjenestejenta Ingebjørg.

Når han friskner til, er det takket være krusifikset, og takket være tjenestejentas erotisk pregede omsorg. Etter Adams besøk føder Ingebjørg en datter, som er utstyrt med seerens evner. Hun blir stammor til en livskraftig slekt, som bærer Europa i seg.

Her er det mange spennende innfallsvinkler. Men Eide makter ikke å gi teksten den nødvendige autoritet. Stadige monotone gjentakelser, diffuse historiske henvisninger kombinert med litt pompøse, høyprosapregede skildringer, gjør at boka faller gjennom som roman, alle lovende ansatser til tross.