Myter om barn på anbud

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BANREVERN: I sitt angrep på det statlige barneverns (Bufetat) anbudsprosedyrer overfor private barneverninstitusjoner, viser Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til konkursen i Madlaveien Bofellesskap som dokumentasjon for sine påstander (Dbl 3/12).

Jeg har tidligere tilbakevist at Bufetat kan lastes for Madlaveiens fallitt, men Thommessens innlegg fordrer en repetisjon:

Gjennom anbudsforhandlinger, som for øvrig er pålagt etaten av Stortinget, inngikk Bufetat region vest avtale med, blant andre, Madlaveien Bofellesskap om kjøp av et antall barnevernsplasser. Men det var aldri på tale at samtlige avtaleplasser skulle benyttes og betales fra første dag. Kjøpene ville skje over tid etter som behovet oppstod. Dette ble tydelig kommunisert fra Bufetats forhandlere. Om Madlaveien har budsjettert med øyeblikkelige inntekter fra salg av samtlige avtaleplasser, må dette være virksomhetens eget ansvar.

Like tydelig ble det tilkjennegitt at Madlaveien, som alle andre deltagere i anbudet, måtte basere sitt pristilbud på forsvarlig kvalitet. Det medfører ikke riktighet at Bufetat, slik jeg kjenner dette, har presset de private anbydere til å fremkomme med pristilbud på bekostning av forsvarlig kvalitet. All konkurranse på pris skal skje på grunnlag av den forutsetning at kvalitetskravene først er oppfylt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer