Det var i 2011 at jeg ble spurt av Mensa og Lykkelige Barn om jeg kunne tenke meg å starte privat intelligenstesting av barn som slet i skolen hvor det var mistanke om at barna var høybegavede.

Hvorfor en sånn tjeneste var nødvendig, er godt beskrevet av Martin Ystenes. Et problem er hvor vanskelig det er å få dokumentert høybegavelse, som medlemmene av Lykkelige Barn hadde fått erfare. Man må få henvisning til utredning, og det er ikke lett å få dersom læreren mener ungen bare er uoppdragen, eller at foreldrene presser ungen for mye. Så jeg ringte kommunens PPT og spurte hvordan de ville reagert dersom noen kom med en intelligenstest utført av meg. Da ville de bli veldig glade, sa de, for da slapp de å bruke tid og ressurser på det.

Så ble jeg advart om at jeg ville bli rent ned av foreldre som hadde for høye tanker om barna sine. Det viste seg å ikke stemme. Tvert imot. De kommer fordi andre har tipset dem. De nekter selv å tro at barna er mer enn litt over gjennomsnittet oppvakte. Mange av dem vil helst at ungen skal være normalt intellektuelt begavet, men racer på ski.