DEBATT

Høyrepopulisme:

Myter om høyrepopulistenes oppslutning

Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro.

MISOPPFATNING: Tvert imot er det i de mest vellykkede landene når det gjelder økonomiske, politiske og sosiale forhold – i særdeleshet de nordiske landene – at fremveksten og tilslutningen til høyrepopulistiske partier har vært sterkest de siste årene, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Sverigedemokraterna partileder Jimmie Åkesson. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix
MISOPPFATNING: Tvert imot er det i de mest vellykkede landene når det gjelder økonomiske, politiske og sosiale forhold – i særdeleshet de nordiske landene – at fremveksten og tilslutningen til høyrepopulistiske partier har vært sterkest de siste årene, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Sverigedemokraterna partileder Jimmie Åkesson. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

For fem år siden kom den franske økonomiprofessoren Thomas Piketty med boken Kapitalen i det 21. århundre. Den politiske venstresiden i Europa trykket boken til sitt bryst, og i en anmeldelse i New York Times skrev den prisvinnende økonomen Paul Krugman at Piketty på en utmerket måte viste hvordan vi er på vei mot en «formuesbasert kapitalisme», der det øverste sjiktet i økonomien er preget ikke bare av velstand, men av nedarvet velstand, hvor medfødte fortrinn teller mer enn talent og hardt arbeid.

I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene.

I den norske valgkampen i 2016–17 tok leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, tidlig tak i dette argumentet, og påsto gjentatte ganger at de høyrepopulistiske partienes fremmarsj i Europa skyldtes de tradisjonelle høyrepartienes aksept for økende arbeidsledighet, usosiale skattekutt og en passiv politikk mot sosial dumping etc. Dette var blant annet forklaringen på brexit, som fulgte av det Støre kalte en «umiskjennelig høyrepolitikk som øker forskjellene».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer