Myter om kvinnerekruttering

Wikipedia blir i hovedsak skrevet av menn. Det er ikke kvinnenes feil.

KVINNEDELTAKELSE: «Men er det egentlig så vanskelig å få kvinner til å skrive leksikontekster på nett? I Store norske leksikon rekrutterer vi fagansvarlige som fungerer som skribenter og redaktører på fagområdene våre», skriver artikkelforfatterne.
KVINNEDELTAKELSE: «Men er det egentlig så vanskelig å få kvinner til å skrive leksikontekster på nett? I Store norske leksikon rekrutterer vi fagansvarlige som fungerer som skribenter og redaktører på fagområdene våre», skriver artikkelforfatterne. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Norge er rundt 85-90 prosent av bidragsyterne på Wikipedia menn. Jarle Vines, daværende leder for Wikimedia Norge, sa til Aftenposten i mars i fjor at problemet er at kvinner har for lite tiltro til egen kompetanse. Resultatet blir, ifølge Vines, en mannsdominert vinkling på artiklene. «Vi ønsker artikler om kvinnelige temaer, men først og fremst kvinnelige tanker om allerede eksisterende artikler. I artikler om seksualitet, for eksempel, blir det skeivt å kun skrive fra mannens synspunkt, sa Vines».

Det er bra at Vines er bekymret for at kvinner ikke skriver på Wikipedia. Det er et demokratisk problem dersom kunnskapskildene på nett kun oppdateres av lite miljø. Og det er et problem for kvaliteten på kunnskapsformidlingen. Men svakheten med Vines sitt svar er at han skyver skylda over på dem som ikke deltar. Å forklare 90 prosent menn med kvinners manglende selvtillit er å overse svikt i eget system.

Det er en kjent sak at homogene miljøer sliter med å rekruttere bredt. Wikipedia er basert på at folk må melde seg selv. Da blir det ekstra vanskelig å forandre på hvem som blir rekruttert. Særlig dersom ønsket om å utvide deltakelsen ikke blir fulgt opp av konkrete tiltak og kontakt med dem man ønsker å rekruttere. Oppfordringen om å komme med «kvinnelige tanker» er neppe særlig tiltrekkende for en historiker eller fysiker som vil drive forskningsformidling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer