KVINNEDELTAKELSE: «Men er det egentlig så vanskelig å få kvinner til å skrive leksikontekster på nett? I Store norske leksikon rekrutterer vi fagansvarlige som fungerer som skribenter og redaktører på fagområdene våre», skriver artikkelforfatterne.
KVINNEDELTAKELSE: «Men er det egentlig så vanskelig å få kvinner til å skrive leksikontekster på nett? I Store norske leksikon rekrutterer vi fagansvarlige som fungerer som skribenter og redaktører på fagområdene våre», skriver artikkelforfatterne.Vis mer

Myter om kvinnerekruttering

Wikipedia blir i hovedsak skrevet av menn. Det er ikke kvinnenes feil.

I Norge er rundt 85-90 prosent av bidragsyterne på Wikipedia menn. Jarle Vines, daværende leder for Wikimedia Norge, sa til Aftenposten i mars i fjor at problemet er at kvinner har for lite tiltro til egen kompetanse. Resultatet blir, ifølge Vines, en mannsdominert vinkling på artiklene. «Vi ønsker artikler om kvinnelige temaer, men først og fremst kvinnelige tanker om allerede eksisterende artikler. I artikler om seksualitet, for eksempel, blir det skeivt å kun skrive fra mannens synspunkt, sa Vines».

Det er bra at Vines er bekymret for at kvinner ikke skriver på Wikipedia. Det er et demokratisk problem dersom kunnskapskildene på nett kun oppdateres av lite miljø. Og det er et problem for kvaliteten på kunnskapsformidlingen. Men svakheten med Vines sitt svar er at han skyver skylda over på dem som ikke deltar. Å forklare 90 prosent menn med kvinners manglende selvtillit er å overse svikt i eget system.

Det er en kjent sak at homogene miljøer sliter med å rekruttere bredt. Wikipedia er basert på at folk må melde seg selv. Da blir det ekstra vanskelig å forandre på hvem som blir rekruttert. Særlig dersom ønsket om å utvide deltakelsen ikke blir fulgt opp av konkrete tiltak og kontakt med dem man ønsker å rekruttere. Oppfordringen om å komme med «kvinnelige tanker» er neppe særlig tiltrekkende for en historiker eller fysiker som vil drive forskningsformidling.

Men er det egentlig så vanskelig å få kvinner til å skrive leksikontekster på nett? I Store norske leksikon rekrutterer vi fagansvarlige som fungerer som skribenter og redaktører på fagområdene våre. Siden 2012 er 45 prosent av alle nyrekrutterte fagansvarlige kvinner. Da vi overtok som leksikonredaksjon var 18 prosent kvinner. Vi har også vært i kontakt med hundrevis av fagpersoner, både kvinner og menn, om bidrag på enkeltartikler og fagområder.

Oppsummeringen vår er at kvinner gjerne bidrar. Utover det har kvinnene som skriver i leksikonet få fellestrekk. Det er større likhet mellom to historikere eller to professorer enn mellom to kvinner. Kvinner sier heller ikke oftere nei til å bidra enn det menn gjør. Det avgjørende for å finne kvinner er å havne i riktig «tipssirkel». Unge forskere tipser ofte om andre unge forskere. Eldre mannlige professorer tipser gjerne om andre eldre mannlige professorer. Derfor driver redaksjonen med bevisst rekruttering.

Vi kvoterer ikke kvinner inn i Store norske. Det trengs ikke. Derimot har vi en redaksjon som tenker seg om før vi spør folk om å skrive. Det er påfallende hvor mye enklere det er å få inn et mangfold av skribenter når noen har ansvaret.

Vi er vant til å høre at kvinnelige fagpersoner vegrer seg fra å delta i mange sammenhenger. Da er det fort gjort å tenke at det er vanskelig å endre på. Vår erfaring er at det er lett å få kvinner til å skrive leksikon. For de som synes mannsdominansen på Wikipedia er et problem bør det være svært gode nyheter. Det gjelder både fordi en stor andel av fagpersonene i Norge er kvinner, og fordi kvinnemangel gir kunnskapsmangel på mange områder.

Ida Jackson, Nettansvarlig i Store norske leksikon Vis mer

Da Norge fikk sitt første leksikon i 1906 hadde ikke kvinner stemmerett. Norge fikk sin første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, i 1912. Nå er det like mange kvinner som menn som tar doktorgrad. Vi har mange kvinnelige forskere som er dyktige skribenter og formidlere. Det er et stort tap for Norge hvis disse kvinnene ikke formidler faget sitt på nett.

Kvinnene som skriver i leksikonet bidrar som fagpersoner, ikke som kvinner. Vi etterlyser ikke «kvinnelige perspektiver» og vi tenker ikke at kvinner skal skrive på en annen måte enn menn. Likevel har det å rekruttere kvinner også faglig betydning.

Da vi overtok Store norske i 2011, ble det klart at leksikonet hadde svært mye stoff innenfor de tradisjonelle «mannefagene», som matematikk. Det fantes nesten ingenting om spesialpedagogikk, barnehage og andre tradisjonelle «kvinnefag». Mangel på kvinner førte til faglige hull. En bredere rekruttering av bidragsytere har åpnet opp debatten om hva som «hører hjemme» i et leksikon, og om hvilken kunnskap som er viktig å formidle.

Hvis ikke Wikipedia klarer å rekruttere kvinner, trenger de konkurranse fra andre typer leksikon - som drives etter andre redaksjonelle modeller. Et leksikon på nett er ikke bare faktaopplysninger som oppdateres. Det er sosiale nettsteder der folk prater sammen, krangler og samarbeider. Sosiale koder, internkultur og omgangstone er avgjørende for hvem som føler at de passer inn og har noe å bidra med. Vi blir kontaktet av fagfolk, både menn og kvinner, som har problemer med det internkulturen på Wikipedia.

Selv om det er enkelt å bidra teknisk kan det være vanskelig å bidra sosialt. Alle, uavhengig av kjønn, synes det er vanskelig å skrive en leksikonartikkel første gang de forsøker. Da kan det være greit å ha en aktiv redaksjon som lærer deg opp, ikke en anonym moderator som sletter artikkelen din uten annen kommentar enn at den «ikke var relevant».

Vi vet mye om hva som skal til for å endre mannsdominerte miljøer. Det viktigste er at ting sjelden endrer seg av seg selv. Hvis vi ønsker en bredere deltakelse i kunnskapsformidlingen på internett må arbeide aktivt for det. Leksikon på nett er en av de viktigste kildene til allmennkunnskap i det norske samfunnet. Vi har et felles ansvar for at de er skrevet av et mangfold av fagpersoner.

I fjor konstaterte Jarle Vines at det er menn som skriver historien på Internett. Vi i Store norske leksikon er i ferd med å endre på det. Vi ønsker Wikipedia velkommen etter.

Marte Ericsson Ryste, Redaktør i Store norske leksikon Vis mer