Myter om Lånekassen

LÅNEKASSEN: I Dagbladet 12. november skriver formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) Ove A. Vanebo et innlegg med overskriften «Legg ned Lånekassen».

Nå viser det seg at overskriften ikke er helt dekkende. FpU ønsker den finske ordningen, hvor studentene får lån i private banker og stipend gjennom den finske Lånekassen. Det han ikke nevner er at dette er den riktig gamle ordningen de hadde i Danmark. Denne har de forlatt. Han unngår å utdype konsekvensene av at staten må garantere for lånene. Lånene er altså risikofrie for de finske bankene. Regningen sendes til staten. Studentene får ulike rentebetingelser på lånene, dette henger dårlig sammen med kravet om lik rett til utdanning. Vanebo nevner heller ikke at spørsmålet om å overføre forvaltningen til private banker har vært grundig vurdert i en arbeidsgruppe fra Utdannings- og forskningsdepartementet i 2003. Hadde han hatt tid til å fordype seg i denne rapporten og de administrative spørsmålene rundt dette, hadde han sett at ulempene langt overstiger fordelene.

Vanebo gjentar også mytene om at Lånekassen ikke ivaretar studentenes «moderne behov». Han kan ikke ha fått med seg at det har foregått omfattende endringer i Lånekassen de siste årene. I dag får de fleste svar på søknaden sin innen en uke. Lånekassen var den første banken som innførte elektroniske gjeldsbrev. Vi har dessuten mer enn tredoblet svarprosenten på telefon i forhold til det Vanebo hevder. Lånekassen har også vunnet flere priser for «moderne» nettdialoger med studentene. Hadde han også tatt seg tid til å sammenlikne behandlingsvolumer og ressursbruk med private banker, så ville han sett at Lånekassen er meget effektiv. Kostnadene ved den rene bankvirksomheten til Lånekassen er svært lav, og så å si alt av bankvirksomhet går automatisk. Det er ingen private banker som har massebehandling av saker med et komplisert regelverk på samme måte som Lånekassen. Det Vanebo skriver om renten er også svært misvisende. Hvis man sammenlikner dagens rente i Lånekassen på 6,5 prosent med boliglån, ligger bankene over ett prosentpoeng høyere.

Behovene er heller ikke knyttet kun til service. Hvordan har Vanebo tenkt å løse sentrale oppgaver vi har i dag - som å gi studenter sykestipend og fødselsstipend, og arbeidsløse rentefritak? Det er problemstillinger han hopper lett over, men de er viktige for våre kunder og for oss.

Vårt formål er å gjøre utdanning mulig for alle. Lånekassen kan, og ønsker alltid å bli bedre. Men vi foreslår at debatten om organiseringen av studiefinansieringen i Norge er basert på fakta og kunnskap om Lånekassens oppgaver.