Myter om velferd

HISTORIE: Jens Stoltenberg framstiller den norske velferdens historie som et rent arbeiderpartiprosjekt. Det er galt.

BYGGET AP LANDET? Nei, statsministeren hopper bukk over kanskje den viktigste perioden i det norske velferdssamfunnets historie, mener kronikkforfatterne.
Foto: Nina Hansen
BYGGET AP LANDET? Nei, statsministeren hopper bukk over kanskje den viktigste perioden i det norske velferdssamfunnets historie, mener kronikkforfatterne. Foto: Nina Hansen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I SIN NYTTÅRSTALE fortalte statsministeren igjen historien om hvordan Norge ble bygget. Blant annet hevdet Stoltenberg at nordmenn for hundre år siden «ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa», og at «resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til». Det er god grunn til å hedre landets eldre, men den historiske rammen det settes inn i er heller unøyaktig.

INGEN BESTRIDER at velferdsnivået har økt betraktelig siden 1911. Men ved å begrense seg til de siste hundre årene — for øvrig den perioden Arbeiderpartiet har vært representert i Stortinget — hopper Stoltenberg bukk over kanskje den viktigste perioden i det norske velferdssamfunnets historie.

Dette kunne kanskje vært avfeid som en detalj, hadde det ikke vært for at det støtter opp under en seiglivet myte: At den norske velferdsstaten og moderniseringen først og fremst er et resultat av Arbeiderpartiets målrettede «nasjonsbygging» i perioden etter andre verdenskrig.

GRUNNLAGET for den norske velferdsstaten ble ikke lagt etter andre verdenskrig. Helt sentrale elementer var til og med på plass før 1911. Mye av grunnlaget ble lagt av liberale og konservative politikere lenge før Arbeiderpartiet kom i regjering, og også før Arbeiderpartiet var på Stortinget. Kanskje det er derfor Arbeiderpartiet ikke trekker lengre historiske linjer?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer