JULESANGER: Ikke alle julesanger og -salmer ble godkjent i sin originalform. Flere enn én av sangene er blitt sensurert eller endret. Foto: NTB scanpix / Scanpix Danmark /&nbsp;<span style="background-color: initial;">Nicolai Howalt</span>
JULESANGER: Ikke alle julesanger og -salmer ble godkjent i sin originalform. Flere enn én av sangene er blitt sensurert eller endret. Foto: NTB scanpix / Scanpix Danmark / Nicolai HowaltVis mer

Julesang, psykose og Jesus-erotikk:

Én av julesalmene våre ble skrevet mellom psykoser, en annen ble sensurert fordi den var for Jesus-erotisk

Historien bak noen av våre mest kjente julesanger.

(Dagbladet): Hver jul henter vi fram de gamle salmene. Fra juletrefester og gudstjenester i barndommen kjenner de fleste av oss igjen sangtekstene.

Men visste du at bak våre mest kjente salmer, og skjult i de opprinnelige tekstene, skjuler det seg både blodig vold, alvorlig psykisk lidelse og Jesus-erotikk?

Forskning.no har fortalt historien bak flere av julesalmene våre.

De salmene som vanligvis blir sunget i kirka og rundt juletreet, ble samlet i Landstads kirkesalmebog i 1869. Men det var ikke alt som gikk gjennom Landstads sensur.

Originaltekstene til danske Hans Adolph Brorson, som har skrevet både «Her kommer dine arme små» og «Mitt hjerte alltid vanker», ble for sterk kost for det norske, gudsfryktige publikum.

- Brorson bruker et voksent og inderlig kjærlighetsspråk, nærmest et erotisk språk, for å uttrykke sin lidenskap til Jesusbarnet, forteller Sølvi Vinnes til Dagbladet.

Vinnes har tatt mastergrad i julesalmer, og har i sin masteroppgave tatt for seg diktningen til Brorson og Nikolai Frederik Severin Grundtvig. De to står bak noen av våre mest kjente julesalmer.

«Kysse Jesus' søte rosemunn»

Både i «Mitt hjerte alltid vanker» og «Her kommer dine arme små» skildrer Brorson livlig sin kjærlighet til Jesusbarnet, og skriver blant annet om å «kysse den himmelsøte jomfru-sønn på sin søte rosemunn».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Brorson var pietist, og et sånt inderlig, smektende og hjertenært språk var typisk for pietismen. Det kan bli litt voldsomt for oss i dag, sier Vinnes.

I vers sju av «Her kommer dine arme små» beskriver Brorson hvordan «verden sto i Satans pakt», og «Jesus bryter fram med makt» for å «rive oss ut med blodig hånd av alle våre fienders bånd».

Dette verset kom heller ikke med i Landstads kirkesalmebog fra 1869.

- Jeg kan tenke meg at Brorsons voldelige og inderlige språk ikke falt Landstad i smak. Salmer blir revidert hele tiden - og takk og pris for det, vi er jo glad for noen av disse endringene. Det er viktig at mystikken og det visuelle bildet ivaretas, men det blodige kan vi godt klare oss uten, sier Vinnes.

I dagens julesalmer er både Jesus' maktbruk, hans blodige hender og Satan utelatt. Det er heller ingen strofer igjen om å kysse Jesusbarnets munn.

Kjempet mot djevelen

Mens Brorson brukte et voksent kjærlighetsspråk, skrev Nikolai Frederik Severin Grundtvig en salme for barn. «Deilig er den Himmel blå» var den aller første salmen Grundtvig laget. Da han skrev denne, skal han ha vært i en alvorlig psykisk og åndelig krise, og to dager senere gikk han inn i en alvorlig psykose.

Synnøve Sakura Heggem har skrevet doktoravhandling om den kjente danske, store salmedikteren. Hun sier til Vårt land at Grundtvig slet med angst og forvirring i tida opp mot jul 1810.

SALMEBOK: Det er lov å revidere og gjendikte salmer. Nå brukes Norsk salmebok, som kom ut i 1985. Her er også de reviderte versjonene av julesangene brukt. Foto: Scanpix (FRB) / Heidi B. Nilsen
SALMEBOK: Det er lov å revidere og gjendikte salmer. Nå brukes Norsk salmebok, som kom ut i 1985. Her er også de reviderte versjonene av julesangene brukt. Foto: Scanpix (FRB) / Heidi B. Nilsen Vis mer

En natt følte han at han kjempet mot djevelen i slangeform.

- Mellom toktene av desperasjon og fortvilelse hadde han fredfulle øyeblikk, hvor han skrev de første versene på «Deilig er den himmel blå», sier Heggem.

En av strofene fra salmen lyder «Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen. Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesu Krist».

I den originale versjonen satt Grundtvig seg selv utenfor, ved å ikke skrive «vi», men «dere». Dette forandret han senere i livet til «vi».

Sølvi Vinnes tror dette sier noe om hvilken situasjon Grundtvig var i både psykisk og åndelig da han skrev teksten.

- Han så mørkt på livet, var langt nede, og trengte kanskje et lyspunkt i livet. Kan hende det å få blikket vekk fra seg selv og «slå følge» med vismennene var med på å snu den psykiske nedturen, sier hun.

Sensurering i vår tid

Også i nyere tid er julesanger blitt sensurert og endret.

I den opprinnelige versjonen av den kjente «Julekveld i skogen», handlet det siste verset om julerap og stønn, juledram og røyk. Det ble for grovt, og tekstforfatteren ble i hui og hast sendt avgårde for å skrive en ny slutt - på bare én time.

Det har også versert historier om at Alf Prøysens originale «Musevise» ble for sterk kost. Historien sier at musene i den opprinnelige teksten blir spist av en katt, og svever opp til himmelen med englevinger på. Det angivelige «gjenfunnede siste verset» ble plukket opp av Vidar Lønn Arnesen. Det ble sågar trykket i en egen «Da Capo julesangbok».

Men siden har Ivar Kalleberg, en tidligere fotograf i NRK, avslørt at var en intrikat bløff han selv iscenesatte.

- Jeg skrev det verset som en bløff i 1999, sa Kalleberg til NRK i 2008.

Hvem som faktisk skrev det siste, «ukjente» verset, er det ingen andre enn Kalleberg og Prøysen som vet.