FORTSATT DELT: Høyre-ordfører Fabian Stang har fått fornyet tillit i Oslo, men hovedsakelig fra innbyggerne i seks av femten bydeler. Libe Rieber-Mohn (Ap) støttes i de ni andre, der valgdeltakelsen er lavere. Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet.
FORTSATT DELT: Høyre-ordfører Fabian Stang har fått fornyet tillit i Oslo, men hovedsakelig fra innbyggerne i seks av femten bydeler. Libe Rieber-Mohn (Ap) støttes i de ni andre, der valgdeltakelsen er lavere. Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet.Vis mer

Én by. Én by.

Valget viser at Oslo er delt. Det nytter ikke å lukke øynene.

Tittelen er hentet fra en låt som Høyres bystyrekandidat Erik Lundesgaard har mekka sjæl. Den ligger på Youtube, for den som er interessert, og går slik: «De sier du er delt. Men det er ikke sant. For vi er én by. Én by. Vi er én by. Én by.»

Musikkanmeldelser overlater jeg til andre. Innholdet i teksten krever imidlertid en kommentar. Jeg har gjort et dypdykk i valgstatistikken for Oslo. Den viser at det er Lundesgaard som sier det som ikke er sant. Arbeiderpartiet eier østkanten, Høyre vinner i vest.

Stemmemønstrene følger de tradisjonelle skillelinjene til punkt og prikke. Sju punkter oppsummerer hovedtendensen:
• I øst er oppslutningen om Ap i snitt på 43 prosent.
• I ytre øst er det flere steder mer enn 50 prosent oppslutning.
• I valgkretsen Gran skole, stemte hele 57 prosent på Ap. I snitt stemte 24,5 av velgerne i øst på Høyre.
• I vest får Arbeiderpartiet i snitt 22,3 prosent. Høyre får et snitt på 48,8 prosent i vest.
• Høyres tyngdepunkt er i ytre vest, der de flere steder har over 60 prosent. (Vestkant-øya i Øst, Nordstrand, er her regnet som vestkant).
• I valgkretsen Svendstuen skole, stemte hele 72,1 prosent på Høyre.
• Høyre vokser overalt. Ap?s framgang er størst i ytre øst. I vest er framgangen for Ap stort sett lik null. Få sympatistemmer der, med andre ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se selv, på våre valgsider.

Det er folk utenfor sentrum som holder seg mest lojalt til de to blokkene. De som bor i sentrum er mest tilbøyelige til å stemme radikalt. I indre by er Rødt og Miljøpartiet større enn Frp. Frp har flest velgere i ytre øst.

Kontrast er det også når det gjelder valgdeltakelse. Snittet i vest er høyere enn i resten av landet. I Vestre Aker stemte 71,2 prosent. På Grünerløkka stemte 53,2 prosent. Flere valgkretser er nede i noen-og-40 prosent.

Den politiske splittelsen speiler den sosiale virkeligheten. Det er velkjent at det alltid har vært et skille mellom øst og vest i Oslo. Man stemmer etter hvilke verdier og behov man har. Det er igjen avhengig av økonomi og klasse. Hvor man er i byen, ses på arkitektur, boligpriser, forventet levealder, inntekt, formue, skoleresultater og politiske holdninger.

Unntak finnes selvsagt. Ett er indre øst, der de gamle arbeiderstrøkene er gjort trendy og tiltrekkende for den unge middelklassen. De som ikke lengre har råd, er presset ut og østover. Et annet unntak er Nordre Aker, som fra gammelt av hadde en blandet befolkning og også i dag har et mindre entydig stemmemønster. Det er også forskjeller innad i bydelene og stor sosial mobilitet som gjør såkalte klassereiser fullt mulige. Men generelt er mønsteret det samme gamle.

Høyre har fått fornyet tillit. Den har de først og fremst fått fra innbyggerne i vest, de som er fornøyd med tingenes tilstand. De som stemmer. I øst bor mange som ikke er fornøyd, og det er mange stemmer som ikke høres. Noen bør ta seg en tur, banke på dører og utforske årsakene til forskjellene i stemmegivning og valgdeltakelse. Kanskje ville de i samme øyekast se andre problemer som må løses. Man kan komme til å tro at politikere synes sosial ulikhet er helt fint og ikke noe som må jobbes med, når de nekter å ta virkeligheten innover seg. Når de lukker øynene, holder seg for ørene og synge «lalala» (Eller «éeen by»).