N-ordet er «Nesten»

Solid samfunnskritikk, halvgode produksjoner.

CD: Nasir Jones droppet til slutt å kalle sitt niende album for «Nigger». Heldigvis. Den tentative tittelen har bidratt til massiv forhåndsomtale, men den hadde til sjuende og sist ikke bare vært et markedsføringsmareritt for plateselskapet, den hadde også tatt fokus bort fra det minst like slagkraftige – og viktige – innholdet.

I klartekst

N-ordet, dets opprinnelse og problematikken rundt det, gjennomsyrer absolutt hele plata likevel. Fra Nas messer i gang på den sparsomt produserte «Queens Get The Money», til han avslutter med å sample 2pac på Barack Obama-dedikasjonen «Black President» er han aldri ikke-politisk. Alle låter, til og med den humoristiske sørstatshyllesten «Fried Chicken» med Busta Rhymes, setter dagsorden, selv om den i det tilfellet pakkes inn i matmetaforer. Det er lettere å tyde hva Nas mener om rasespørsmål, forskjellsbehandling og situasjonen i USA på de øvrige sporene. Han rapper det i klartekst.

Militant

På «Sly Fox» angriper Nas media generelt og den Rupert Murdoch-eide, høyrevridde tv-kanalen Fox spesielt. Det gjør han i særdeles smarte vendinger, akkompagnert av offensive gitarer. Hvem skulle trodd at rapmetal fortsatt har noe for seg? New York-rapperen er for det meste militant og konfronterende, men til tider kan det virke som han er redd for å støte fra seg for mange fans ved å være så sinna og politisk. Det er da Nas feiler. Crossover-forsøkene «Hero» og «Make The World Go Round», med henholdsvis Keri Hilson og Chris Brown på refrenget, er overlessede og masete produksjoner som bare blir tafatte forsøk på å tekkes den gemene hop. De når ikke engang opp som overflatiske pophits.

Middelmådig produksjon

Det er dessverre flere beats som befinner seg under pari. Av de mer kjente bidragsyterne er det norske Stargate som kommer best ut med «America». Jevnt over er det de enkle og minimalistiske arrangementene som kler Nas best, men disse er stadig valgt bort for en mer «moderne» tilnærming. Med så mye betydningsfullt på hjertet, er det synd at innpakninga ikke alltid yter den politiske agendaen rettferdighet. For all del, albumet er bedre enn hva de fleste presterer, man forventer bare litt mer av Nas.