Én sentral kvalitet mangler

Selv om «Game of Thrones» forsøker å være alt på en gang i første episode av siste sesong.

Video: HBO Vis mer

Så var ventetida endelig over. Åttende og aller siste sesong av verdens mest populære tv-serie er i gang, og den starter... vel, omtrent som forventet. Krigen mellom levende og døde er i anmarsj, og Winterfell ruster seg mot det store slaget. Og mens drager og menn strømmer inn gjennom portene, er det tid for en kavalkade av etterlengtede gjenforeninger, ikke alle like varme.

Game of Thrones, sesong åtte

4 1 6

Begynnelsen på slutten, tamt og storslagent om hverandre.

15.04.19
Beskrivelse:

Siste sesong av fantasyserien.

Kanal:

HBO Nordic

«Første episode forsøker å ta opp i seg alt «Game of Thrones» er kjent for»
Se alle anmeldelser

Første episode forsøker å ta opp i seg alt «Game of Thrones» er kjent for, på godt og vondt: Litt blod og gørr og skrekkelementer, blandet med noen nakne damerumper, snappy dialoger, og noen eksepsjonelt storslagne, sikkert fryktelig dyre og teknisk imponerende dragescener.

En viktig mangel

Men én sentral kvalitet mangler: Ingenting er egentlig så veldig overraskende, og det er et problem ved en serie som alltid har vært kjent og respektert for sin uforutsigbarhet.

Denne episoden har til og med «Game of Thrones»-veteran David Nutter ved roret, regissøren bak minneverdige, om enn groteske tv-øyeblikk som sjokkdrapene i «The Red Wedding», ofringen av lille Shireen Baratheon, og knivstikkingen av Jon Snow. Denne gangen sparer han på sjokkeffektene. I stedet er det en viss anspenthet å spore, ikke bare i ansiktene til våre helter, mens de venter på de dødes hær. Men også i selve tronspillet. Som om alle er fullt klar over at de bærer sju sesonger med tv-historie på sine skuldre.

De mest sjarmerende øyeblikkene i episoden er når den velger å anerkjenne akkurat dette, i stedet for å stresse med det. Som i åpningen, der vi et øyeblikk tror vi ser Arya eller Bran som unge igjen, som i et flashback til aller første episode. Men så er det en annen ung gutt som klatrer opp i et tre for å få bedre oversikt over det kongelige følget som ankommer. Eller når et kjærestepar sniker seg vekk, og bringer tankene til en viss berømt grottescene. Her har de til og med fått inn litt humor i samspillet mellom mennesker og dataanimert monster. Godt gjort.

Humor er det enda mer av når Bronn endelig dukker opp igjen, i en bordellscene som spiller på tidligere sesongers utskjelte sexposition-scener, med glimt av selvironi. Selv om den sikkert er egnet til å provosere noen.

Alt kan skje

Å anmelde en tv-serie basert på bare én episode er aldri noen fordel, og denne gangen føles det spesielt problematisk. Selv om mange av brikkene er i ferd med å falle på plass akkurat slik blodfansen har forutsett, kan avslutningen på serien fortsatt gå i veldig mange retninger. Hvordan det ender vil på mange måter definere historien. Får vi en klassisk fantasyslutt, med vinnere og tapere og en modig helt som redder menneskeheten? En dommedagsavslutning like sjokkerende og brutal som «The Red Wedding»? Eller noe mer bittersøtt?

THE NIGHT KING: Ett av de største spørsmålene før den åttende og siste sesongen av «Game of Thrones», er hva The Night King egentlig vil. Dette øyeblikket fra sesong sju, har fått fansen til å spekulere. Vis mer

Det vites ennå ikke, for denne første episoden er bare begynnelsen på slutten. Akkurat som forrige sesong er den dømt til å bli en mellomstasjon, der brikker skal posisjoneres før de siste avgjørende slagene. De som ønsker å spå utfallet, får usedvanlig lite å jobbe med her.

Men noe får de, heldigvis, for fanteoriene er også en viktig del av dette universet. Og scenen jeg kommer til å grunne over til neste uke, er en bestialsk, kodet beskjed fra Nattkongen selv, som nikker tilbake til selve serieåpningen i aller første sesong.

Fantasykritikk

Så hvor står vi egentlig, etter snart åtte sesonger med denne blodige eventyrfortellingen? I tida opp mot sesongpremieren har det virket som om enhver kritiker med respekt for seg selv har følt behov for å si noe om «Game of Thrones». Noen har valgt den diplomatiske linjen og forsøkt å forklare suksessen, mens andre har prøvd å peke på keiserens nye klær, ved å flagge sin irritasjon over at en, slik de ser det, så klisjébefengt sjangerserie er det som fenger massene aller mest i 2019.

 
Tronetid - Dagbladets «Game of Thrones»-program
Offentlig gruppe · 295 medlemmer
Bli medlem av gruppen
Endelig kommer avslutningen på en av tidenes største tv-suksesser. Følg avslutningen av «Game of Thrones» med oss i Dagbladet. Vi lover analyser, for...
 

Til dem vil jeg si: Det er greit at du ikke liker fantasy. Det er også forståelig at du likevel likte «Game of Thrones» i seriens spede begynnelse, da fantasyelementene var noe som foregikk ute i periferien av historien, og som bare gamle koner og overtroiske plebeiere snakket om.

Men det kan virke som om det har oppstått en misforståelse hos noen, om at «Game of Thrones» har sviktet sitt utgangspunkt: En idé om at dette helt fra starten av var ment å være en serie som skulle snu opp ned på fantasysjangeren, men som siden har latt seg korrumpere av populariteten og alle forventningene fra mainstream-publikummet. Som har gått fra rabulistisk til konvensjonell på sju sesonger.

Når overtro blir virkelighet

Men «Game of Thrones» har hele tida vært begge deler, både inderlig «high fantasy» og smart sjangerlek, og det er det som har gjort fortellingen så fantastisk. Det er en fantasyfortelling som løfter fram eventyrhelter etter oppskriften, for så å ta livet av dem i en håndvending. En historie du tror du har i lomma, før det går opp for deg at den kan fortsette i alle retninger, avhengig av hvor du setter fokus. Alle seriens viktigste rollefigurer - kanskje med unntak av Nattkongen sjøl - er klassiske hovedpersoner i sine egne historier. Samtidig som de er skurker i hverandres.

TRONETID: Hva vil The Night King, og hvem ender opp på Jerntronen? Vi forbereder oss til avslutningen av «Game of Thrones». Vis mer

Fantasyelementene, konkretisert som drager, zombier og blodmagi, har gått fra å bli betraktet som overtro blant seriens viktigste personer, til å bli noe bare de dummeste menneskene i serien velger å overse. Slik leker «Game of Thrones» med vårt syn på middelalderen og middelaldermennesket. Og med enkelte personers syn på fantasysjangeren i seg selv.

Vi kan bare håpe at serien fortsetter med det, i de fem neste og siste episodene. Underholdende er det i alle fall fortsatt.

  • Meld deg gjerne inn i Facebook-gruppa til vårt nye talkshow «Tronetid»! Der kan du diskutere episoder, scener og teorier både med Dagbladets anmeldere og andre fans: https://www.facebook.com/groups/tronetid/