Anmeldelse: Hans Petter Graver - «Okkupasjonstidens Høyesterett»

Én stor og skjemmende flekk sitter igjen

Minnet om deres arbeid under krigen skulle «slettes» fra den kollektive hukommelsen.

OSLO: Den kommissariske «høyesterett» januar 1941. I midten formannen Jacob Andreas MohrMohr, th. for ham Konstad og Selmer. Tv. for ham Aslaksen og Vassbotn. Etter krigen ble dommerne idømt straff på linje med landsvikerne. Foto: NTB Scanpix
OSLO: Den kommissariske «høyesterett» januar 1941. I midten formannen Jacob Andreas MohrMohr, th. for ham Konstad og Selmer. Tv. for ham Aslaksen og Vassbotn. Etter krigen ble dommerne idømt straff på linje med landsvikerne. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Den kommissariske «høyesteretts» virke fra 1941 til 1945 var en skammens periode som vi bare skulle glemme. De 15 dommerne, anført av justitiarius Jacob Andreas Mohr, som hadde valgt fiendens side under andre verdenskrig ble ikke bare hardt straffet på linje med de største landssvikere: deres minne skulle raderes ut, slik det skjedde med forrædere i antikkens Roma. For dette, skriver Hans Petter Graver, var noe mer enn landssvik.

«De femten dommerne hadde inntatt rettens hellige tempel. Det var der de hadde begått sine skjenselsgjerninger. De var varg i veum.»

Graver tegner et nytt og ganske annerledes bilde av den kommissariske «høyesterett» som trådte sammen 4. januar 1941, etter at de ordinære dommerne i Høyesterett forlot sine stillinger i protest mot nazistenes angrep på domstolens uavhengighet. Det er verdt å merke seg at den kommissariske høyesterett, som dommerkollegiet under krigen ble kalt, i ettertiden skrives i anførselstegn og med liten h.

Vasket og gransket

Det er ikke slik å forstå at Graver frifinner eller renvasket krigens forhatte Høyesterett og de uverdige dommerne. La oss heller si det sånn at professoren har puttet den kommissariske høyesterett i vaskemaskinen og stilt programmet på kokevask med full sentrifugering. Resultatet ble ikke skinnende hvitt, som i reklamen. Men mye av brunfargen er borte. Graver finner rettsavgjørelser og dokumenter som andre forskere har glemt eller oversett, at den kommissariske «høyesterett» var mer preget av kontinuitet enn brudd, mer av tradisjon enn revolusjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer