ELBILER: Vi sponser elbiler, men effekten er liten, siden vi også kjøper rekordmange fossilbiler, skriver spaltisten.  Foto: Getty Images/AFP
ELBILER: Vi sponser elbiler, men effekten er liten, siden vi også kjøper rekordmange fossilbiler, skriver spaltisten. Foto: Getty Images/AFPVis mer

Klima:

Én tanke i hodet på en gang

Ved å ha «to tanker i hodet på en gang», har politikerne våre latt forurensinga og naturødeleggelsene øke, gang på gang.

Meninger

Spaltist

Eivind Trædal

er førstekandidat for De Grønne i Aust-Agder til Stortingsvalget. Han er en av politikerne som er spaltist for Dagbladet denne valgkampen, og representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

Å «ha to tanker i hodet på en gang» har blitt en dyd i norsk politikk. Men å holde to motstridende tanker i hodet er ikke klokt, det er galskap.

Norge er det eneste landet i Europa bortsett fra Bulgaria som ikke har kutta utslippene siden årtusenskiftet. Forrige uke kunne vi høre at Norges fremste klimaforskere beregnet at vi ikke vil nå nullutslipp før i år 4067 med dagens politikk. Det er mulig at regjeringen har misforstått - målet er å nå null innen år 2050, ikke om 2050 år.

Norge er så treige at vi har begynt å be de andre landene om å vente på oss. I fjor dro norske politikere i skytteltrafikk til Brüssel for å forsøke å overtale dem til å bremse det grønne skifte - det kunne jo undergrave oljebransjen vår.

Hvorfor klarer vi ikke det alle våre naboland klarer? Kanskje henger det sammen med at Norge har gjort miljøhykleri til en dyd. Hver gang noen forklarer at vi bør ta ansvar for miljøet, får vi nemlig høre den samme frasen: Joda, miljøet er viktig, men vi må ha to tanker i hodet på en gang.

Å ha to tanker i hodet på en gang er vel og bra, så lenge tankene harmonerer med hverandre. For eksempel er det lett å tenke «verden bør bli mer rettferdig, og vi må stoppe klimakrisen». Disse to sakene henger sammen. Men i norsk målestokk er det andre tanker som har blitt kombinert. Tanker som ikke lar seg kombinere.

Vi sponser elbiler, men effekten er liten, siden vi også kjøper rekordmange fossilbiler. Vi skal bygge nye toglinjer, men først skal vi ha firefelts motorvei over hele landet. Vi gir litt penger til solcellepaneler, men investerer massivt i mer olje og gass. Det eneste lyntoget vi har bygd så langt, er for å komme raskere til flyplassen. Vi raser mot plastavfall, mens vi er en av verdens største eksportører av råstoff til enda mer plast. Og vi ber andre land om å la regnskogen sin stå, mens vi planter nye oljefelter i noen av verdens rikeste fiskeområder, som pumper mer fossil energi opp av bakken.

Det kan altså være ganske dumt å ha to tanker i hodet på en gang. Allikevel er både politikere og kommentariatet fornøyde med disse selvmotsigelsene. Man blir oppfattet som klok hvis man undergraver sin egen politikk. Politikere som er «balanserte» nok til å ødelegge like mye miljø som de redder, blir belønna med rosende omtale.

Norge har blitt et bakvendtland, der inkonsistens og hykleri ikke lenger er skadelig, men gunstig for politikere - så lenge det dreier seg om miljøpolitikk. Å være en hykler på miljøfeltet har ingen politisk kostnad, det er inngangsbilletten for å bli tatt seriøst, og ikke bli oppfattet som en «ekstremist».

Dette er dumhet forkledd som visdom, galskap forkledd som fornuft. Ved å ha «to tanker i hodet på en gang», har våre politikere i over 25 år alltid latt forurensinga og naturødeleggelsene øke. Det er på tide å stemme på politikere som ikke smykker seg med sine selvmotsigelser, men forsøker å unngå dem. Skal vi fortsette å ødelegge kloden for å berike oss selv i løpet av én generasjon? Eller skal vi skape et trygt samfunn til framtidas generasjoner? Jeg velger å ha én av disse tankene i hodet på en gang.