N ydelig fra Napoli

Poetisk om å gå fra barn til voksen i Napolis fattigstrøk.

BOK: Sjelden kommer man over en vakrere oppvekstroman enn «Montedidio», skrevet av den italienske forfatteren Erri de Luca. Den er gjennomstrømmet av respekt og ærefrykt overfor både livet og språket.

Fortellingen er ført i pennen av en 13-årig gutt som vokser opp i Napolis fattigstrøk på begynnelsen av 1960-tallet. Han har fått gå på skole helt til femte klasse, for faren som er bryggesjauer ville at sønnen skulle ha utdannelse. Slik har gutten lært seg boklig italiensk, et språk man kan bite fra seg med, mener faren.

På italiensk

Gutten skriver sin dagbok på italiensk, «... for det er et stillferdig språk, og med det kan jeg skildre dagens hendelser og la dem få hvile ut fra den støyende napolidialekten.»

Men hverdagslivets prøvelser må imidlertid møtes på napolitansk, for når den dialekten blir knapp og konsis, «er den skarp som en rakekniv», ifølge 13-åringen som modnes på alle måter i løpet av det halvåret romanen følger ham.

Drømmen om å fly er et hovedtema.

Gutten får en bumerang i gave av faren - som har fått den av en sjømann fra den store verden.

Det store spranget

Hver kveld går han opp på takterrassen der kvinnene henger klesvasken til tørk, høyt over Napolis smug. Der øver han seg på bumerangkastet.

Gatene i Montedidio - Guds berg - er for trange til at han kan gjennomføre kastet; men en dag skal han gjøre det.

En dag skal også don Rafaniello ta det store spranget. Han er guttens fortrolige, en jøde som har overlevd holocaust og som reparerer fattigfolks sko gratis.

Han skulle til Jerusalem, men tok feil av veien og havnet i Napoli. På ryggen bærer han en tung pukkel, det er her vingene skal vokse fram.

Den unge og den gamle skal begge realisere sine drømmer på nyttårsaften, den dagen da hele Napoli skal gå amok og alle krefter skal slippes løs i et heidundrende fyrverkeri.

Konkret skildret

Drømmene, den enkle troen på ånder og stjernehimmelens mysterier, er skildret så konkret og rett-på-sak at det får poetiske overtoner. I kontrast står hverdagens brutalitet; en mor som ligger og dør, en husvert som forlanger seksuelle tjenester av leieboerne når betalingsevnen svikter. Guttens møte med jevngamle Maria er både poetisk og jordnært.

Han våkner seksuelt og blir innlemmet i et samhold som er sødmefylt og solidarisk - to barn i gjensidig beskyttelse mot en verden der man bør lære seg å bli voksen jo før jo heller.

Enkelt og liketil fortalt, men med en følsomhet man lett berøres av, er denne lille romanen av Erri de Luca et flott bidrag i Aschehougs Nova-serie fra den nye verdenslitteraturen.