N2002Rock-guruen og disiplene

Søndag kveld viste suksessbandet Strokes på Rockefeller i Oslo hvordan man kan gripe fortidas musikalske virkemidler og kyle dem inn i framtida. Tilfeldighetene ville at det populære New York-bandet kom til Norge dagen etter at Lou Reed fylte 60 år.

Og det er neppe å ta for hardt i å si at uten Reed er det tvilsomt om The Strokes hadde funnet tonen, for å si det slik.

  • Dersom du sammenlikner det utmerkede albumet «Is This It» (BMG) med for eksempel Velvet Underground-låten «Waiting for the Man» fra 1966, blir forbindelsen åpenbar.
Den hoggende, rå, kutt-inn-til-beinet-stilen er den samme; likeledes den urbane, gatesmarte tonen og ultracoole sangstilen. Reed har siden gått en lang og kronglete vei fram til sitt hittil siste album, «Ecstasy» fra 2000. The Strokes har bare så vidt begynt.
  • Plateselskapet som satset på Reeds solokarriere etter bruddet med Velvet Underground i 1970, BMG, feirer Reeds jubileum med relansering av «The Very Best of Lou Reed» (1999) og tre CD-ers boksen «Between Thought and Expression» (1992).
Tittelen er hentet fra den modernistiske lyrikeren T.S. Eliots klassiske «The Waste Land», en påminnelse om i hvor sterk grad Lou Reed er en litterær rock-artist, sterkt påvirket av sin lærer ved Syracuse-universitetet, poeten Delmore Schwartz, som introduserte ham for favorittforfattere som Raymond Chandler og James Joyce.
  • Ordet «hits» ikke er brukt på noen av samleverkene til Reed.
Egentlig har han bare hatt én singellåt inne på poplistene: «Walk On the Wild Side», med en tittel lånt fra en roman av Nelson Algren, hentet fra det rockhistoriske albumet «Transformer» (1972). Den genialt oppbygde låta beskriver Andy Warhols multikulturelle og frigjorte outstider-miljø i The Factory på Manhattan.
  • Den som vil skaffe seg innblikk i Lou Reeds karriere, må naturligvis sette seg inn i den nyskapende Velvet Underground-epoken, men best of-samlingen og særlig boksen gir en god oversikt over solokarrieren i perioden som fulgte etterpå.
Lou Reed var som sanger, gitarist og låtskriver påvirket av alt fra jazz til rockabilly og utviklet i disse åra sitt spesielle kunstneriske prosjekt, et av de sterkeste i rock-historien.
  • Der den andre store overleveren i samme generasjon, Neil Young, tok utgangspunkt i den naturromantiske peace & love-revolusjonen på Vestkysten, lagde Reed urban, brusteinshard anti-hippie rock'n'roll.
Slik delte disse to musikalske kjempene by og land mellom seg - og de står fortsatt i en særstilling begge to når rockens historie skal skrives.