MÅ SI NEI TIL SATSINGER: Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre får det tøft som statsminister neste periode, når de ikke lenger kan si ja til pose og sekk. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MÅ SI NEI TIL SATSINGER: Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre får det tøft som statsminister neste periode, når de ikke lenger kan si ja til pose og sekk. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Stortingsvalget:

Nå blir det kaos igjen

De neste åra blir det mer hestehandel, men færre hester. Det betyr bråk og flere konflikter – samme hvem som vinner valget.

Kommentar

Siden 2005 har norsk politikk levd et liv i dobbelt luksus: Det har vært avklarte og slitesterke flertall på Stortinget, og det har vært penger nok til alle. De rødgrønne, tross heftig regjeringsslitasje og mange konflikter, holdt sammen i åtte år. De borgerlige partiene, tross mindretallsregjering og Fremskrittspartiet, har holdt ut i fire.

Under både Stoltenberg og Solberg har alle partier, store og små, fått sine «rene» seire: Reformer eller milliard-bevilgninger velgerne bare kan takke ett av partiene for. Men det har vært dyrekjøpte kompromisser. De rødgrønne løftet oljepengebruken til uante høyder for å smøre både by og land, mens de blåblå + sentrum har knust alle rekorder.

Det har gitt både velgerne og partiene en behagelig forutsigbarhet. Som Venstre- eller KrF-velger denne perioden har du visst at partiet ditt vil få noe godt igjen for å samarbeide med Høyre og Frp, på tross av tidvis stor politisk og ideologisk avstand. Såre og vonde konflikter partiene imellom er blitt dekket over av økte bevilgninger til en kjernesak. Ingen vil hevde at penger har kjøpt lykke i forholdet mellom Frp og sentrumspartiene, men det har definitivt løst problemer.

Det er imidlertid lite som tyder på at vi skal leve de neste åra under like fredelige, fordragelige og forutsigbare forhold som de foregående tolv. Skal vi lese tegnene i tiden, tyder de mer konflikt og mer uro.

Dystre utsikter skyldes i all hovedsak tre forhold: Et krympende handlingsrom i budsjettene, Høyres avhengighet av Frp som regjeringspartner, og MDGs mulige inntog som vippeparti på Stortinget. Økonomien blir et problem for alle, mens problemer knyttet til MDG og Frp er avhengig av valgresultatet.

For samtlige politikere fra Moxnes til Jensen, er det på det rene at statens økonomiske handlingsrom fram mot 2060 blir trangere. Og skal vi tro økonomene og regjeringens perspektivmelding, noe vi gjør, blir budsjettene strammere allerede fra høsten av. Det vil by på store problemer for både Støre og Solberg. Ikke bare svekkes den fremste mekanismen for konfliktløsing på Stortinget, men mangel på penger vil gjøre det vanskeligere å kjøpe kompromisser i de respektive blokkene.

Det kan bety slutten på statsminister Erna Solbergs borgerlige regjeringsprosjekt, som selv med en tjukk lommeboks frihet har vaklet fra start. Drømmen om en firepartiregjering bestående av KrF, Venstre, Høyre og Frp er død og begravet, men nå står også dagens regjering i fare for å miste støtten. KrF har gått så langt som å si at de ikke lenger vil støtte en regjering der Frp sitter. Dersom Solberg forblir statsminister, sitter hun ikke trygt.

Når Høyre ikke lenger kan kjøpe seg samarbeid, må de borgerlige partiene møtes på en felles ideologisk plattform. Men etter årevis med polariserende framferd fra Frp, har avgrunnen partiene mellom vokst. Legger vi til Solbergs manglende evne eller vilje til å irettesette regjeringspartneren, går borgerlig side en konfliktfylt framtid i møte, selv om de skulle vinne flertall.

Sannsynligvis blir det borgerlige prosjektet mer kompromissløst uten de samme avklaringene og bindingene som det har hatt denne perioden. Når kamper om flyktning- og asylpolitikk, likestilling, klima, landbruk og avgifter må tas i Stortinget, blir forhandling langt vanskeligere. Solbergs redning kan imidlertid ligge i sentrumspartienes åpenbare mangel på alternativer. Venstre har ingen andre å gå til, og KrF vegrer seg for å ta skrittet over gangen – om enn for en periode.

Gresset er imidlertid ikke grønnere på den andre siden. Dersom han blir statsminister vil også Jonas Gahr Støre lede en regjering eller samarbeidskonstellasjon med et forbruksmønster bedre egnet for Luksusfellen enn regjeringskontorene. All den tid det finnes høl i en riksvei vil aldri Senterpartiet bli et parti med økonomisk tilbakeholdenhet, SV går til valg på kostbar økning i barnetrygden, og vil i likhet med MDG bruke mye av handlingsrommet på omstilling og utfasing av oljenæringen. Budsjettbalanse blir en like stor utfordring for Støre, som for Solberg på borgerlig side.

Skal man tro meningsmålingene, mister borgerlig side flertallet bare hvis Miljøpartiet de Grønne kommer over sperregrensa. Det gjør en ny regjering på venstresiden avhengig av støtte fra MDG. Det vil forsterke allerede betente konfliktlinjer for den mulige regjeringstrioen SV, Sp og Ap. Helt bestemt i klimaspørsmål, men også i spørsmål om rovdyr, forbruk, sosial profil på avgifter, økonomi og samferdsel. Samme hvem som stikker av med flertallsmakt i kveld: De neste fire årene blir konfliktene hardere og konstellasjonene løsere knyttet til hverandre.

Nå blir det kaos igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook